Comedian, Writer, Speaker

Å ikke dø av skam

Har du hørt om voksne pakistanske menn og kvinner side ved side med norske venner og medborgere diskutere tabubelagte temaer som kjæreste-voldtekt, skam, hevn, utpressing med nakenbilder?

Vel det skjedde på lanseringen av ungdomsromanen «Skitten Snø» skrevet av en forfatter fra Romsås Mahmona Khan

Pakistanske menn reiste seg, grep ordet på flytende norsk, og snakket åpent om  kvinnesyn, om menns holdninger og ansvar.

På scenen sitter Mahmona Khan, en kvinne som stort sett har vært en forkjemper for den forsiktige dialogen, den ikke provokative tilnærmingen til kulturkonflikter, og svarer så ærlig hun kan om tematikken.

Hun er ikke selv voldtatt, men har snakket med , og blitt kontaktet i ettertid av flere jenter som har opplevd det.

Jenter som av skam ikke tør å anmelde.

Boken til Mahmona er en stille revolusjon. Og lanseringen ble et vendepunkt som vi bør ha med i vårt kollektive minne i det vi forsøker å finne ut av hva slags samfunn vi er på vei mot.

Sammen med representanter fra hjelpeapparatet som er invitert,  blir et historisk skifte synlig inne på Nordstrandhuset i Oslo denne novemberkvelden. Romanen skaper gjenkjennelse, debatt og engasjement. Og Mahmona Khan bidro  med en  nyansert, men svært åpen samtale om seksualitet og tabuer.

Kvinner og menn sitter ikke adskilt. Det blir snakket om forelskelse, om drømmer, om seksuelle krenkelser og tap av ære. Uten at noen av de mange mennene i salen føler seg utfordret slik vi er vant til i konservative eller ultratradisjonelle sammenhenger. Eller fra velkjente stereotypier om pakistanske menn.

Engasjerte menn griper ordet og deltar i samtalen om frihet. Kvinnehoder er ikke dekket til. Det finnes ingen islamisme i rommet. Selv om rommet er full av muslimer. Og det slår meg at vi lever i en tid hvor dette må synligjøres og deles.

Og likevel, hvorfor skulle det være annerledes? Dette er tross alt mennesker fra samme land som Mukhtaran Bai. Kvinnen som brøt voldteksttabuet blant pakistanske kvinner ikke bare nasjonalt, men internasjonalt.

Et mot en ung kvinne som ble krenket og gjengvoldatt etter en blodig urettferdig landsby-dom. En kvinne som siden skulle få  støtte fra både mullaer, politimenn og som opplevde at mennesker fra hele landet tok kontakt og gråt og fortalte henne lignende historier. Hun skapte håp. Håp om endring.

Det var flere som tok ordet under lanseringsfesten til Mahmona og snakket åpent om skam.  Snart var det glemt hvilket land de og dem de snakket om kom fra. De snakket om lokalmiljøet sitt og hva som kan gjøres. Temaer som lærere som ikke reagerer på at jenter på barneskolen blir seksuelt krenket ved at gutter klår på dem, til hvor viktig det er at menn og familier selv, tar opp negative holdninger mot kvinner.

I et demokratisk likestilt samfunn har kvinner rett til  yrkesliv, til å gå ut og hygge seg, til å ha venner av begge kjønn, til å bevege seg fritt, på det tidspunktet hun selv ønsker. De har rett til det og samfunnet plikter å ta vare på deres rettsikkerhet.

Yrkesaktive og moderne innvandrerkvinner og jenter  skal selvsagt ha de samme rettighetene og beskyttelsen.

Skitten Snø  er ikke en roman fra Pakistan. Det er heller ingen innvandrerroman som på noen måte kan sammenlignes med “Hilal” av Torgrim Eggen,  slik Aftenpostens anmelder Vidar Kvalshaug gjorde.

Men den berører skam på en måte som taler til så mange. Det er storbyvold og storby skam. Og sist men ikke minst storbyhevn, i en tid der flere verdier krysser hverandre.

Den flerkulturelle voldtektsmann og forbryter. Han som kjenner fryktens retorikk i mer enn en kultur.  Voldtektsforbryteren  som vet hvordan han skal true den norske jenta til å ikke anmelde og han vet også hvordan han skal true den pakistanske jenta til å nærmest dø av skam. Jentene som er livredde, men med 2 forskjellige kulturelle og menneskelige årsaker, finner hverandre, og sammen finner de en løsning på problemet. Plottet er feministisk og sterkt. Og scenene er fra Oslo Sentrum .

Debatten om voldtekt som reiste seg på akkurat denne lanseringen var kanskje den mest presise og viktigste siden temaet dessverre er ble høyaktuell i Oslo by.

Det er ikke bare etnisk norske jenter som blir voldtatt, og det er ikke bare utenlandske menn som voldtar. Voldtekter skjer overalt, og utnytting av ofre med forskjellig kulturell bakgrunn i det frie åpne samfunn og hvor sårbare de er , er det som er sentralt og som vi trenger mer kunnskap om.

Æreskrav, tradisjonell familieliv, menn som har det som sin oppgave å beskytte kvinners ære, der kvinners bevegelsesfrihet er begrenset for å hindre overgrep mot dem, alt dette har vi forlatt som eneste alternativ,  i våre moderne storbyer.

Likevel:  Drømmen om en kjæreste, om kjærlighetsekteskap, om å leve et normalt fritt liv med norske venner, alt dette kan utnyttes og knuses fordi skammen ennå ikke har forlatt familien. Denne skamfølelsen kan utnyttes på det groveste, derfor er det livsviktig å ta ett oppgjør med skammen.

Vi vet at jenter som ønsker å forlate det tradisjonelle kvinnesynet, frigjorte jenter, blir oppsøkt voldtatt og ødelagt ikke bare i asiatiske land , men også i fattige land i Øst-Europa. Filmen ”Lilja 4 ever” der drømmen om et fritt vestlig liv og en falsk kjæreste  lurte den unge lutfattige jenta inn i  trafficking helvete er fortsatt aktuell.

På den andre siden har vi slike svindelkjærester der liberale pakistanske unge piker blir avbildet i intime øyeblikk, slik vi har sett norske jenter også bli, og truet med at bildene vil kringkastes.

Hva skal en pakistansk jente som forholder seg til sin tradisjonelle familie gjøre da? Å dø av skam er ikke et alternativ, derfor er kanskje Mahmona khans bok den viktigste boken om skam som er blitt skrevet nettopp fra et flerkulturelt perspektiv.

Disse spørsmålene og de stemmene som var tilstede på denne boklanseringen viser et langt mer moderne multi-etnisk og ansvarlig Oslo enn det som dessverre kommer frem i den polariserte dekningen av vårt nye samfunn.  Vi trenger hverandre for å fortsette å være et samfunn der kvinner ikke kan trues til taushet. Slik Gerd Fleicher, leder for Selvhjelp for innvandrere og flyktninger som også var tilstede fortalte:  disse krenkende handlingene mot jenter og kvinner finnes i alle land, og i Norge begått av mennesker med all slags bakgrunn.

Det er en forakt mot kvinner, forakt mot frihet og ikke minst forakt mot frigjorte kvinner vi ser.

Skitten Snø tar opp dette. Det er noe mange unge kvinner har ventet på.

Det finnes historier. Om flerkulturelle jenter på byen som er blitt dopet ned og gjenvoldtatt i byens hoteller. Om pakistanske jenter som er blitt avbildet og tvunget til å tie om overgrep som har vart gjennom flere år. Og om norske jenter som ikke har anmeldt av frykt for en type vold og aggresjon de ikke er vant til. Disse historiene ble etterhvert bakgrunnen for ungdomsromanen. For det er unge jenter dette handler om. De som tror at de lever i et fritt og åpent samfunn. Det er dessverre ikke det samme som at vi lever i et samfunn uten overgripere.

Les også : Vil skape debatt om tabuemne 

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *