Comedian, Writer, Speaker

Aldri mer fremmed Del II

Boken “Fremmed i eget land” av Halvor Fosli er like bedrøvelig  som den er verdifull. Den vekket en dyp sorg i meg. Ikke på grunn av den jævla salamien som hele tiden ble dratt frem i hvert eneste intervju på jakt etter mistilpassede nordmenn med hjemlengsel og front mot Islam, men fordi boken berører en langt større fortelling. Fortellingen om en verden i bevegelse, om mennesker i endring. Om intoleranse og om hvordan murer bygges der de burde rives. Vi tilhører jo alle menneskeslekten først og fremst. Det er utgangspunktet. Continue reading

Stilnet? “Hold nu kæft” Hilde Sandvik

I sin iver etter å påpeke “den norske feigheten” ti år etter karikaturstriden, misbruker Bergens Tidende kommentator Hilde Sandvik en rekke kvinnelige samfunnsdebattanters navn i kommentaren “Kvinnene som stilna”. Sandvik reduserer deres virksomhet til ha hatt til felles at de har vært i frontlinjen mot ”det muslimske patriarkatet”, men på grunn av den norske feigheten har disse kvinner på forskjellig vis stilnet eller marginalisert i debatten. Sandvik følger jo ikke med og kunne like gjerne bedt kvinnene om å holde kjeft. For det er slik teksten hennes behandler dem. Continue reading

Fra grov hets til kjærlighetsmarkering

Maria Khan tok kontakt  etter å ha lest  kommentar Et løft for ikke vold (Aftenposten) der jeg inviterte mennesker  fra alle leire til radikal  ikkevolds-aktivisme mot alle former for polarisering.

På eget  eget intitiativ foreslo Maria  å dele ut roser i tillegg. Nederst i denne bloggposten kan du lese hvordan jeg kom i kontakt med Maria Khan under overskriften “Fra grov hets til kjærlighetsmarkering”. Continue reading

Hørte dere farens gråt?

20150111-095235.jpgGårsdagen var merkelig. På en debattside på facebook med over 3000 medlemmer, URETT AVSLØRES  ble jeg ironisk nok påført urett.  Svært grov sexistisk sjikane og gjentatt trakassering  av flere navngitte personer. Facebookprofilene viser flere voksne menn under fullt navn, angripe med sine sjåvinistiske og sexistiske holdninger uten skam. Continue reading

Catch 22

Appell som ble holdt i dag under “Jeg er Charlie- og vil ikke bli brakt til taushet” demonstrasjon foran Stortinget. Arrangør: Hedningsamfunnet.

– Kjære frihetselskere

Volden vi ble vitne til nå gir mange av oss følelsen av å være fanget i en catch 22. Oppgi en del av ytringsfriheten som skal kritisere vold og undertrykkelse for å ikke bli utsatt for vold og undertrykkelse.
Dette er tyrannisk. Og det er helt uaksebtabelt uansett hvilken guder du ber til eller ikke ber til.
Siden det er ytringsfriheten som er truet vil jeg nå bruke de ordene som kanskje er sterkest i dag å si.
– Jeg elsker jøder
( hånd som slår ansiktet)

Hils på min fanatiske hånd. Den slår meg hver gang jeg tenker annerledes enn den. Den slår meg, noen ganger til blods hver gang jeg tenker fritt. Men det er min hånd. Den vokser ut av min kropp. Det er omtrent slik den sekteriske volden vi er vitne til vokser ut av en religion, eller en ideologi. Vi må nå vise at kroppen er sterkere enn den enkeltstående hånden som slår. Vi må vise at hodet og hjertet har en sterkere kraft enn hånden som slår.

Vi har i tillegg en annen hånd. Den hånden vi nå skal bruke for å rekke frem. Ta hverandre i hendene og si etter meg de ordene som er den eneste medisinen mot voldshandlinger.

Disse ordene må vi nå rope så høyt at hele Europa hører det!
Vi må rope de selv om vi ikke engang er i flertall. Vi må rope de slik at vi blir i flertall. Rop det så høyt at disse voldshisserne som radikaliserer ungdommen vår, at deres stemmer blir overdøvet av kjærligheten Europa viser.

Vil alle sammen si etter meg? :

Ja vi elsker jøder
Ja vi elsker muslimer
Ja vi elsker Europa.
Ja vi elsker tanke og ytringsfrihet.
Ja vi elsker Charlie

Vi har derimot ingen plikt til å elske Islam, Jødedommen, eller Kristendommen. Vi har ingen plikt til å bøye oss for noen guder, eller i noen gudshus. Det som er vår plikt nå er å se inn i hjertene våre og spørre hva det er som gjør at vår egen hånd slår. Vi har en plikt til å bli kjent med våre medborgere, jobbe for samhold og bygge tillit.

For vet dere hva, jeg tar det for gitt at muslimer, frafalne, dissidenter, og innvandrere i Europa er fredelige og hardtarbeidede mennesker, jeg tar det for gitt at europeere flest ikke er rasister. jeg tar det for gitt at vi er alle på vei mot et mer og mer likestilt samfunn og at vi alle må jobbe for det.

Det jeg IKKE tar for gitt, og som vi må stå samlet mot nå, er blasfemilovene. Det er de som gir disse gærningene license to kill. De må vi fjerne. Det er blasfemilovene religiøse ledere, politikere og andre må ta avstand til. Å ta avstand til terror er enkelt. Et oppgjør med blasfemilovene er ikke det.

Ordet må fortsette å være fritt. Og nå må vi lete. Vi må starte jakten på de ordene som er blitt brukt for å radikalisere vår ungdom. Vi må lete etter de bildene som er brukt for å hjernevaske unge mistilpassede følsomme menn og kvinner uten en trygg tilhørighetsfølelse i dagens Europa.
De ordene som voldsideologene bruker. Den yringsfriheten de bruker til å skape splid og spittelse. Disse ordene må vi finne , vi må svare ungdommene, vi må gi dem svar på tiltale. Og de ordene, de bildene vi vil finne, de som er brukt for å rekruttere til drap, det er disse ordene som vil utfordre vår ytringsfrihet. Og der vil vi trenge mer satire, vi vil trenge mer og modigere journalistikk og mer soleklar opplysningskamp. Og vi skal vise at vi kan le sammen. I dypeste alvor.

Det er den jobben som står foran oss. I ytringsfrihetens navn. I Charlies navn.
Muslimer kan fint le av muhammedtegninger, de kan bare si: -hah! han ligna ikke engang. You are not even close.
Satirikere kan le av det og fortsette å tegne og si: nei og det var ikke det som var poenget!

20150111-095235.jpg

Les også
The Koran do not forbid images of the Prophet

Shabanas forestilling på Kolbotn 16.okt kl 1930

Inviterer dere til en politisk, humoristisk og personlig monolog. “For Konge og Fedreland-i nasjonens tjeneste”

Billetter kan bestilles her.

Trailer fra New Orleans oppsetningen her

Få kan bevege, provosere og inspirere så sterkt som Shabana Rehman. I alt hun gjør- som komiker, artist, spaltist og debattant- kombinerer Shabana lekenhet og humor med et brennende og kompromissløst engasjement for individets frihet. Sentralt i hennes metode står overasskelsen, det å tenke på tvers og bruke virkemidler ingen har tenkt på før, for å formidle et viktig budskap.
” For Konge og Fedreland” er hennes kritikerroste forestilling, som har turnert verden rundt, forestillingen er basert på selvopplevde hendelser og tar opp temaer som ytringsfriheet, migrasjon, vold og humor.

Presse:
Uvanlig tøft og modig, en enestående opplevelse- Klassekampen
Uten filter- og med et stort bankende hjerte- VG
Fascinerende og klok- Dagsavisen
Noe av det beste fra Shabana Rehman- X-plosiv

Publikumsreaksjoner:
Du kommer inn på scenen og vi er bergtatt fra første stund, i det ene øyeblikket holdt jeg på å le meg i hjel, og i det neste øyeblikket klump i halsen. Siri

Dette er det beste jeg har sett på en teaterscene noen gang! Jeg lo, gråt, og tenkte at dette er dramatikk på sitt beste. La oss si…Dette var SHOW.! Takk, Karin Muri, journalist VG.

Folketale om dyrs rettigheter

Anledning: NOAHs markering for dyrepoliti i Norge.
Les mer her og se bilder fra den store markeringen

Kjære tobeinte og firbeinte som har møtt opp her i dag. Denne markeringen er ikke bare et bevis på at det norske folk virkelig ønsker et dyrepoliti i Norge i dag. Markeringen viser også at Norge har endret seg, og at det i dag er historisk støtte for å ta vold mot dyr på alvor.

Å skade et dyr er ikke hærværk. Det er en voldshandling som må ansvarliggjøres og straffeforfølges.

Vi må ha nulltoleranse for vold mot dyr. Det er så enkelt, så tydelig og så nødvendig.

Da jeg selv fikk dyr som familiemedlemmer ble det svært vanskelig å fortsette å være et taus vitne til all dyrevolden som blir avdekket. Det er en av de groveste etiske overtrampene i vårt samfunn å skade et følende sansende vesen som selv ikke kan si i fra eller forsvare seg. Er det noe jeg angrer på i mitt liv så er det at jeg ikke tidligere har innsett dette. I dag er min reaksjon på vold fra mennesker like sterkt om det blir begått tortur mot et dyr eller mot et menneske.

Vi trenger ikke forskning for å fortelle oss at om et barn fryder seg over å skade et dyr, så er det ikke en normal eller sunn utvikling i det å være et menneske.
Så hva er det å være et menneske? Vi er dømt til frihet. Til å ta ansvar for våre handlinger. Vi har bevissthet om at andre vesener også kan lide på samme måte som oss. Enten de er dyr eller mennesker. Hva er da grunnen til at vårt rettssystem ennå ikke har tatt dette på alvor? Hva er årsaken til at dyrevelferdsloven er til pynt. Skjønt ikke til pynt engang men en skam.

Akkurat som alle dere som har møtt opp her i dag, ble det for meg vanskelig å fortsette å være et taus vitne. Å engasjere seg mot vold i alle former er ikke konsekvent når vi ikke tar med dyrenes rettigheter.
Vissheten om de overgrep som systematisk og i ekskalerende fart skjer mot dyrene endret meg for alltid. Hvordan vi behandler dyrene og utnytter dem er vår tids viktigste varsellamper. Det handler om hele vårt miljø, vårt matfat, vår overlevelse og vår etiske retningssans.
Derfor søkte jeg meg til NOAH. De har gjennom 25 år stått opp for de individene som ikke blir inkludert i rettigheter vi mennesker tar som en selvfølge.

Ikke-vold bevegelsen, stemmerett bevegelsen, kampen for kvinners rettigheter og for individets frihet har en ting til felles. Medfølelse med levende vesener. Når vi virkelig erkjenner dette, hvordan kan vi da bure dyrene inne, forkorte deres liv brutalt, invadere deres forplantningssyklus, og ta fra dem deres avkom på den systematiske måten vi har drevet det til? Vi har snudd før, vi har erkjent før, vi har opplevd at endringer kan skje i vår levetid. Sammen kan vi også få slutt på menneskenes overgrep mot dyrene. Sammen kan vi i det minste få et dyrepoliti på plass NÅ!

Alle vi som har møtt opp her i dag, trenger ikke å bli fortalt hvorfor det er viktig å ta vold mot dyr på alvor. Vi vet hvorfor og vi er mange. Gjennom å være mange, gjennom å være samlet skal vi få til den endringen som trengs for at vold mot dyr blir tatt på alvor.

Selv når vi endrer vårt samfunn for å stoppe menneskene som begår vold mot dyr, selv da gir dyrene oss dette: det gjør vårt samfunn bedre, de gjør at vi som mennesker blir bedre. Det er gaven de gir oss fordi vi endrer vårt dyresyn, fordi vi respekteter dem som de følende sansende vesener de er.

Om ikke for annet, så kun for dette skal vi sammen forandre oss, forandre vårt rettsystem til å ta all vold på alvor

Dyrene har ingen regjering, de har ingen Storting, de har ingen konge eller dronning. Deres eneste vitne, som kan fortelle hvilke overgrep som blir begått mot dem, er deres egen kropp og vi som vet. Det er forskjellen på dyr og mennesket. Vi kan gjøre deres situasjon bedre og stoppe volden mot dem. De kan det ikke.

Vi er ett folk som bryr oss, som skjønner og anerkjenner dyrs rettigheter. Nå må vi faktisk kreve at rettsystemet vårt gjør det samme og stå på til det er gjennomført.
Et torturert dyr er også varsel om et farlig menneske, eller om en menneskelig tragedie. Å etterforske hvem som er ansvarlig for slike handlinger er det aller minste vi som et sivilisert samfunn kan gjøre og i dag krever vi dette.

Det er dette ansvaret vi nå må ta fullt ut.

Politiet trenger ressurser, for at de skal få det må politikerne velge det, for at politikerne skal velge det så må vi , folket, samle oss og kreve det. Og dagen i dag skal være et bevis på at det er bare en vei vi skal gå fremover nå, og det er sammen med dyrene. Slik vi er skapt til .

Jeg vil invitere dere til å melde dere inn i NOAH
Før aksjonen videre.
Takk