Comedian, Writer, Speaker

Folketale om dyrs rettigheter

Anledning: NOAHs markering for dyrepoliti i Norge.
Les mer her og se bilder fra den store markeringen

Kjære tobeinte og firbeinte som har møtt opp her i dag. Denne markeringen er ikke bare et bevis på at det norske folk virkelig ønsker et dyrepoliti i Norge i dag. Markeringen viser også at Norge har endret seg, og at det i dag er historisk støtte for å ta vold mot dyr på alvor.

Å skade et dyr er ikke hærværk. Det er en voldshandling som må ansvarliggjøres og straffeforfølges.

Vi må ha nulltoleranse for vold mot dyr. Det er så enkelt, så tydelig og så nødvendig.

Da jeg selv fikk dyr som familiemedlemmer ble det svært vanskelig å fortsette å være et taus vitne til all dyrevolden som blir avdekket. Det er en av de groveste etiske overtrampene i vårt samfunn å skade et følende sansende vesen som selv ikke kan si i fra eller forsvare seg. Er det noe jeg angrer på i mitt liv så er det at jeg ikke tidligere har innsett dette. I dag er min reaksjon på vold fra mennesker like sterkt om det blir begått tortur mot et dyr eller mot et menneske.

Vi trenger ikke forskning for å fortelle oss at om et barn fryder seg over å skade et dyr, så er det ikke en normal eller sunn utvikling i det å være et menneske.
Så hva er det å være et menneske? Vi er dømt til frihet. Til å ta ansvar for våre handlinger. Vi har bevissthet om at andre vesener også kan lide på samme måte som oss. Enten de er dyr eller mennesker. Hva er da grunnen til at vårt rettssystem ennå ikke har tatt dette på alvor? Hva er årsaken til at dyrevelferdsloven er til pynt. Skjønt ikke til pynt engang men en skam.

Akkurat som alle dere som har møtt opp her i dag, ble det for meg vanskelig å fortsette å være et taus vitne. Å engasjere seg mot vold i alle former er ikke konsekvent når vi ikke tar med dyrenes rettigheter.
Vissheten om de overgrep som systematisk og i ekskalerende fart skjer mot dyrene endret meg for alltid. Hvordan vi behandler dyrene og utnytter dem er vår tids viktigste varsellamper. Det handler om hele vårt miljø, vårt matfat, vår overlevelse og vår etiske retningssans.
Derfor søkte jeg meg til NOAH. De har gjennom 25 år stått opp for de individene som ikke blir inkludert i rettigheter vi mennesker tar som en selvfølge.

Ikke-vold bevegelsen, stemmerett bevegelsen, kampen for kvinners rettigheter og for individets frihet har en ting til felles. Medfølelse med levende vesener. Når vi virkelig erkjenner dette, hvordan kan vi da bure dyrene inne, forkorte deres liv brutalt, invadere deres forplantningssyklus, og ta fra dem deres avkom på den systematiske måten vi har drevet det til? Vi har snudd før, vi har erkjent før, vi har opplevd at endringer kan skje i vår levetid. Sammen kan vi også få slutt på menneskenes overgrep mot dyrene. Sammen kan vi i det minste få et dyrepoliti på plass NÅ!

Alle vi som har møtt opp her i dag, trenger ikke å bli fortalt hvorfor det er viktig å ta vold mot dyr på alvor. Vi vet hvorfor og vi er mange. Gjennom å være mange, gjennom å være samlet skal vi få til den endringen som trengs for at vold mot dyr blir tatt på alvor.

Selv når vi endrer vårt samfunn for å stoppe menneskene som begår vold mot dyr, selv da gir dyrene oss dette: det gjør vårt samfunn bedre, de gjør at vi som mennesker blir bedre. Det er gaven de gir oss fordi vi endrer vårt dyresyn, fordi vi respekteter dem som de følende sansende vesener de er.

Om ikke for annet, så kun for dette skal vi sammen forandre oss, forandre vårt rettsystem til å ta all vold på alvor

Dyrene har ingen regjering, de har ingen Storting, de har ingen konge eller dronning. Deres eneste vitne, som kan fortelle hvilke overgrep som blir begått mot dem, er deres egen kropp og vi som vet. Det er forskjellen på dyr og mennesket. Vi kan gjøre deres situasjon bedre og stoppe volden mot dem. De kan det ikke.

Vi er ett folk som bryr oss, som skjønner og anerkjenner dyrs rettigheter. Nå må vi faktisk kreve at rettsystemet vårt gjør det samme og stå på til det er gjennomført.
Et torturert dyr er også varsel om et farlig menneske, eller om en menneskelig tragedie. Å etterforske hvem som er ansvarlig for slike handlinger er det aller minste vi som et sivilisert samfunn kan gjøre og i dag krever vi dette.

Det er dette ansvaret vi nå må ta fullt ut.

Politiet trenger ressurser, for at de skal få det må politikerne velge det, for at politikerne skal velge det så må vi , folket, samle oss og kreve det. Og dagen i dag skal være et bevis på at det er bare en vei vi skal gå fremover nå, og det er sammen med dyrene. Slik vi er skapt til .

Jeg vil invitere dere til å melde dere inn i NOAH
Før aksjonen videre.
Takk

NOAH: – Massiv mobilisering for dyrepoliti i Norge

Lørdag 4. oktober arrangerer NOAH – for dyrs rettigheter en markering for dyrepoliti foran Stortinget – få dager etter at FBI ytterligere har økt sin fokus på dyremishandling. På agendaen står både dyrs rettsvern og sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker.

Hvor og Når: Hovedmarkeringen finner sted foran Stortinget klokken 16:00. Det vil også bli holdt støttemarkeringer i Trondheim, Tromsø, Bergen, Stavanger, Kristiansand, i tillegg til mindre markeringer i bl.a. Leknes og Stord.

Hva: Det vil bli appeller/taler fra Shabana Rehman, Hanne Kristin Rohde (forfatter, tidligere politi-leder i Oslo), Ragnhild Bjørnebekk (voldsforsker, Politihøgskolen), Ragnhild Sollund (kriminologiprofessor), Eva Diesen (svensk voldsforsker) og Aughild Åsøy (leder for eneste krisesenter som tar imot familiedyr) – samt Abid Raja (V), Bård Vegar Solhjell (SV), Stefan Heggelund (H), Helge Thorheim (FrP), Une Bastholm (MDG) og en stortingsrepresentant for AP.

Hvor mange: I Oslo er 6650 påmeldte på facebook – på landsbasis ca 10.000.

NOAH – for dyrs rettigheter har jobbet for å styrke dyrs rettsvern siden oppstarten for 25 år siden. Å opprette et eget dyrepoliti har de siste årene vært en helt sentral del av dette arbeidet.

– NOAH anmelder stadig flere dyremishandlingssaker, men ser at de fleste blir nedprioritert og henlagt – selv saker der dyr har blitt utsatt for svært grov vold eller vanskjøtsel. En eget dyrepolitienhet innenfor politiet som kan etterforske dyremishandling er slik NOAH ser det nødvendig for at dyremishandlingssaker skal bli prioritert. Dyrevelferdsloven skal ikke bare være “til pynt”, sier Siri Martinsen, leder i NOAH.

Nylig meldte FBI at de vil oppgradere dyremishandling fra kategorien ”annet” til en ”Gruppe A forbrytelse”. Dette betyr at dyremishandling vil bli etterforsket som en egen kategori, på lik linje med f. eks. drap og overfall. Årsaken er den tydelige sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. Flere av appellantene i NOAHs markering lørdag har sterk faglig bakgrunn nettopp innen voldsforskning:

– Når det gjelder sadistisk vold og ekstrem vold er det ofte et mønster av dyremishandling hos samme personer, uttaler voldsforsker Bjørnebekk.

Samtidig er dyrs eget rettsvern god nok grunn for at politikere og politi skal oppgradere dyremishandlingen:

– Med min bakgrunn fra Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo-politiet vet jeg hvor viktig det er å ta sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker på alvor. Men må vi virkelig se en risiko for forbrytelser mot oss selv for at vi skal ta vold mot dyr på alvor? Er ikke kunnskapen om at dyrene opplever smerte, nok til å få oss å forstå at også de er viktige i seg selv?, sier Hanne Kristin Rohde.

– Tilsammen for alle markeringene nærmer vi oss 10.000 påmeldte på facebook – og tallene stiger kontinuerlig. Dette er helt tydelig et tema som engasjerer sterkt. Vi håper derfor at så mange som mulig tar med seg venner og kjente og møter opp på markeringen, slik at vi kan gi et tydelig signal til politikerne om at vi krever et dyrepoliti i Norge nå, sier Martinsen. 

Kontakt: NOAH v/ veterinær Siri Martinsen, 959 444 99 / 45 09 88 95

Dverggåsas søksmål

§ 112.

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

Mitt navn er Shabana Rehman og jeg vil anmelde den norske stat på vegne av ….. dverggåsa. Den har gitt meg oppdraget, fordi den ikke snakker menneskespråk.
DEN NORSKE STAT VED REGJERINGEN ANMELDES FOR BRUDD PÅ PARAGRAF 112 I GRUNNLOVEN.

Dverggåsa er en av to arter som har lovbestemt beskyttelse mot miljøskade. Blant mange hundre oljeskadde arter langs kysten, ble det lovfestet at dverggåsa skulle vaskes ren i et statlig rehabiliteringsprogram. Fordi den er utdrydningstruet. Alle oljeskadde fugler fra andre arter, ble avlivet.

– Jeg, dverggåsa, anmelder den norske stat for å ha brutt miljølovens paragraf 112 i Grunnloven, som sier at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.

Jeg, Dvergåsa, regner meg selv som en del av dette lovbeskyttede mangfoldet, jeg regner også min slekt og etterslekt, som det, og jeg regner meg selv som borger med rett til informasjon om hva som skal skje med mitt levemiljø. Denne informasjonen fikk aldri sjøfuglene.

Mange hundre fugler ble senest i år funnet med oljetilsølte fjær. Fjærene mine ble også tilsølt av olje. Og jeg hadde ingen mulighet til å beskytte meg mot kulden.

Mine artsfrender, små og store frøs fast i isen og døde. Ingen hørte ropene deres. Ingen lyttet til dere smerteskrik. Ingen kom for å redde dem. Det ble opprettet rehabiliteringsprogrammer, der menneskevenner fanget oss inn og renset oss. Mange av oss overlevde ikke dette heller. Til slutt ble arbeidet så omfattende at kun vi, utrydningstruede dverggjess, ble fanget inn for å vaskes. Alle andre skulle avlives. Som overlevende ser jeg på de som min borgerplikt å levere denne anmeldelsen. Det eneste rette å gjøre. Vet dere hvordan det er å være et levende individ og få tilsølt kroppen sin med olje? Og da snakker jeg ikke om spa og massasje. Så tenk.

Fjær er vår prakt, vårt verktøy, våre klær, vår beskyttelse. Vi er sjøfugler. Havet er vårt hjem, havet er vårt matfat. Teller ikke det?
Ser dere ikke at vår helse også er deres helse? Vårt mangfold er en del av deres mangfold?

Når jeg først har fått ordet vil jeg også anmelde staten på vegne av flere dyr enn dverggåsa. På vegne av alle dyr, faktisk.

Vi ,dyrene, ser hvordan naturen, som vi har en bedre tone med enn dere mennesker, blir mer og mer sårbar på grunn av måten menneskene behandler den på.

Vi har kanskje ingen autonomi i rettslig forstand, men vi er mange, flere millioner, flere generasjoner. Selv om dere ikke kan se og høre oss, selv om dere ikke alltid føler slektskapet med oss, så er vi bundet direkte til den ufødte generasjon av arten menneske.

Til sammen er vi en sterk stemme. Til sammen kan vi stevne inn Den norske stat ved regjeringen for å ha ødelagt våre livsbetingelser. Vi krever oppreisning. Ikke at noen straffes eller bures inne.

Men en bot må betales: Livsgrunnlaget vårt.

Dere som tilhører menneskeslekten, har tatt all makt over livene til alle ikke-menneskelige individer. Det ga dere også et ansvar, men det ansvaret har dere svekt. Derfor anmelder jeg den ansvarlige i deres slekt. Staten deres. Vår art har ingen makt. Men vi er varslere, om hva dere gjør mot naturen. Vår skade er naturens skade. Som er deres speilbilde.

Nå har speilet sprukket. Vi håper derfor at denne anmeldelsen tas alvorlig. Vi er en utrydningstruet art. Kan hende har vi kun denne muligheten her og nå til å få sagt fra. Etter det kan vi være forsvunnet for alltid. Da vil dere være alene.

(Og det eneste dere kan matte spise er olje, og det eneste dere kan ha tilgjengelig for å tørke vekk forurensingen og de giftige kjemikaliene med er penger. Og kanskje ikke det engang. Men plastkort.)

Vi har flere vitner til denne katastrofen. De er så mange at dere ser dem ikke. Det er på tide at dere ser dem

Jeg er blant de heldige. Jeg er Dverggåsa. Jeg ble beskyttet av Den norske stat. Den samme staten som jeg våger å anmelde. Det er ikke fordi jeg er spesielt modig. Det er ikke fordi jeg har spesielt høyere etikk. Det er ikke fordi jeg er noe bedre enn noen andre. Det er fordi jeg kan. Jeg har fått muligheten. Og jeg handler i tråd med min samvittighet. Jeg har sagt i fra med min kropp, jeg har sagt i fra med å holde på å forsvinne som art. På samme måte som min art sier fra, sier hele naturen i fra.

Vi er ikke tause selv om vi ikke snakker menneskenes språk. Nå anmelder vi dere. Via vår tolk og representant Shabana Rehman spør vi: hører dere oss? Vi har ikke noe annet valg enn å stole på det.
Jeg er bare en Dverggås. Men la meg ydmykt sitere et menneske, som forsto dette.

Høvding Seattle:

Dette vet vi: Jorden tilhører ikke mennesket. Mennesket tilhører jorden. Alt henger sammen, slik blodet forener familien. Alt henger sammen. Mennesket vevde ikke livet, vi er bare en tråd i veven. Alt vi gjør mot veven, gjør vi mot oss selv.

Shabana Rehman (38) ansatt som kommunikasjonsrådgiver hos NOAH-for dyrs rettigheter.

Shabana Rehman er frilansjournalist, sceneartist og forfatter. Hun er også en internasjonal kjent samfunnsdebattant og komiker. Shabana har i en årrekke engasjert seg i kampen for individets rettigheter, ytringsfrihet og mot vold. For dette arbeidet har hun mottatt en rekke priser, bl.annet Fritt Ords Pris i 2002.

Shabana har tidligere erfaring som informasjonsleder for LIM- likestilling, integrering og mangfold, og hun sitter i styret for Kommunikasjonsforeningen.

– Jeg har alltid brent sterkt for ikke-voldsbevegelsen og individets rettigheter. Derfor er jeg svært glad for å få jobbe med dyrs rettsvern, som er en selvfølgelig del av arbeidet mot vold og for et mer rettferdig samfunn for alle. NOAH´s arbeid gjennom 25 år for dyrs rettigheter, gir meg mulighet til å jobbe for en solid organisasjon med høy etisk bevissthet, sier Shabana Rehman

– NOAH er svært glade for å ha en så engasjert, dyktig og allsidig medarbeider som Shabana Rehman med på laget! Shabana vil fremover arbeide spesielt for å fremme NOAHs budskap i forbindelse med NOAHs 25-års jubileum i år, og de store arrangementene som NOAH planlegger denne høsten. Hun vil bidra til å styrke NOAHs tilstedeværelse i sosiale medier og overfor pressen, samt arbeide med å utvide NOAHs kontaktnett. NOAHs arbeid for dyrs rettigheter vil nyte godt av Shabanas omfattende erfaring og store engasjement. Vi ser med glede frem til samarbeidet!, sier Siri Martinsen, leder i NOAH.

Kontakt: NOAH v/ Siri Martinsen, 959 444 99/ 45 09 88 95

Mitt liv med hund- Intervju i NOAH´s Ark

av Siri Martinsen, foto Øivind Pedersen.

Shabana Rehman Gaarder er en komiker og samfunnsdebattant som har satt spor i norsk offentlighet. Men en stor, bustete hund skulle sette spor hos henne – spor som har ført til et nytt, brennede engasjement.

Menneskerettigheter, likestilling,individets frihet,- Shabana har vært og er en sterk stemme for de som opplever diskriminering. Hun har ofte vært sentrum for oppmerksomheten, men når NOAHs Ark møter henne hjemme, er det to viltre samojedgutter som har tatt over den rollen. Hvordan har det seg at vi sitter her, sammen med Shabana som ikke tidligere har sagt et offentlig ord om dyr? Så fort Eckhart og Casper segner utslitte om på gulvet i all sin hårete prakt, kommer hele historien:NOAHSARK2

Continue reading

Appell Dalai Lama markering

Jeg tror ikke Dalai Lama bryr seg om for eller bakdører. Hans medmenneskelighet skinner gjennom overalt uansett.
Det at dere er her og viser at dere bryr dere er et bevis på det. Takk.

Den norske regjering har offisielt valgt å stenge døra for et menneske
som bruker all sin tid på å reise rundt og åpne døra inn til folks hjerter ved å snakke om medfølelse, menneskerettigheter og ikke-vold.

Man trenger ikke å være en opplyst Buddha for å skjønne at dette er koko!

I år feirer vi grunnlovsjubileum. Det er blitt brukt millioner på at folk skal huske hva det kostet å kjempe for vår selvstendighet.
Tror dere at dette bare er en overfladisk fest for folket? Selvsagt vil folk reagere når de folkevalgte ved denne anledningen kunne vist at de mener alvor med å feire friheten. I stedet ønsker de ikke å risikere vreden til et land som bryter menneskerettigheter.

Vi ber regjeringen om å snu.

Vi lukker ikke døra for mennesker med et så klart mellom-menneskelig fredsbudskap som Dalai Lama. Vi bygger broer for dem, vi river ned murer for dem.
Dette burde være en automatisk ryggmargsrefleks. Har vår regjering mistet kontakten med dette instinktet? Det vil ha en høy pris for dem. Ikke i form av økonomiske interesser, men av noe som ikke kan måles i penger. Folkets tillit.
I tillegg vil den norske regjeringen tape ansikt. Og de som har tapt sitt ansikt, de liker ikke kineserne heller!
.

Østlandets blad: Tok and­res søp­pel i egne hen­der

Shabana Rehman Eckhart Ronja

Fire bæ­re­po­ser søp­pel er Sha­ba­na Rehmans fangst et­ter halv­an­nen ki­lo­me­ters luf­te­tur med hun­de­ne Ronja og Eckhart

foto og tekst: Vivi Rian

OP­PE­GÅRD: Et­ter at Sha­ba­na flyt­tet til Op­pe­gård og be­gyn­te å gå tur med hun­de­ne i nær­om­rå­det, har hun både for­und­ret og ir­ri­tert seg over hvor mye søp­pel folk kas­ter fra seg i grøf­te­kan­te­ne. Vi tar føl­ge i bo­lig­strø­ket ned mot Nøstvetmarka.
– Her har vi fan­tas­tisk vak­re tur­om­rå­der, men hele vei­en er en søp­pel­kas­se, sier hun.
Det var hun­de­ne som gjor­de hen­ne opp­merk­som på pro­ble­met. Hver dag er hun ute med sin egen sa­mo­jed Eck­hart og na­bo­hun­den Ron­ja.
– De snu­ser borti glasskår, plast og an­nen søp­pel, sier hun og be­skri­ver, litt selv­iro­nisk, den pro­ses­sen hun har vært gjen­nom det sis­te hal­ve året:
– Jeg gikk fra å ikke se søp­pe­let, via å bli redd for at hun­de­ne skul­le ska­de seg, til å ir­ri­te­re meg over at folk kas­tet mer og mer søp­pel, til en­de­lig å inn­se at jeg kun­ne gjø­re noe med det selv. Nå kan jeg vand­re i skjønn­het!
Vold mot na­tu­ren
Den­ne uken tok hun med seg plast­po­ser og rens­ket opp hele den fas­te ru­ten for luf­te­tu­ren. Den er 1,5 km lang og fyl­te fire po­ser. Sam­vit­tig­hets­fullt sor­tert kan hun vise til en as­sor­tert fangst: Me­tall­bok­ser, papp­kar­ton­ger, lys­pæ­rer og lys­stoff­rør, flas­ker, snus­bok­ser, god­te­ri­pa­pir, plast­po­ser, fastfoodemballasje som kaf­fe­krus og burgerbrett.
– Det blir ikke bor­te! Til­fel­dig­vis har ikke snø­en dek­ket det til den­ne vin­te­ren. Jeg gjør ikke det­te for å vise «hvor flink jeg er», men for å for­tel­le at det finns en løs­ning på pro­ble­met, iv­rer Sha­ba­na.
Den en­de­li­ge løs­nin­gen er selv­sagt at folk slut­ter å bru­ke na­tu­ren som søp­pel­kas­se. Sha­ba­na øns­ker seg fle­re søp­pel­kas­ser langs tur­vei­ene og en søppelbevissthetsdag hvert år før snø­en fal­ler.
– Men i mel­lom­ti­den lig­ger løs­nin­gen i oss selv. Jeg har nett­opp opp­da­get hvor lite det kos­ter å ta med en pose på tur og pluk­ke opp and­res søp­pel.
Vel hjem­me med søp­pel­po­se­ne har hun li­ke­vel et pro­blem: Hvor skal hun gjø­re av det? Sha­ba­na har spurt både Fol­lo Ren og Op­pe­gård kom­mu­ne i håp om at noen kan hen­te. Sva­ret var vå­rens Rus­ken­ak­sjon.
– Vi be­hø­ver da ikke ven­te til vå­ren! pro­tes­te­rer Sha­ba­na.

BufEtat Midt-Norge vinner av Kommunikasjonforeningens Åpenhetspris 2013

Høstseminaret 2013 utdeling av Åpenhetsprisen til BufEtat Midt-NorgeJuryleder Shabana Rehman:

Da Kommunikasjonsforeningen bestemte seg for en åpenhetspris var det mye som skulle sorteres. Hva er åpenhet i informasjonsalderen? Ut ifra de innsendte kandidater som ble nominert,  så vi raskt at tilrettelegging av informasjon også blir høyt verdsatt i vårt samfunn. Tilgjengelighet blir høyt verdsatt. Og gjennonmsiktighet. Etter noen runder med etiske problemstillinger innså vi at tilgjengelighet er ikke det samme som åpenhet. Informasjon og gjennomsiktighet behøver heller ikke å være det. Åpenhet er et et bevisst valg. Også knyttet til hvilken informasjon man velger å dele og hvilket det ikke er nødvendig å dele.

Ingen andre steder er dette viktigere enn når det er knyttet til vårt personvern. Innsikt i sensitive prosesser som både må behandles med klokhet og mot om det skal være til alles beste. Det vil koste, og den rette balansen er ikke lett. Særlig ikke når det gjelder åpenhet på vegne av de som ikke har noen stemme i offentligheten. Åpenhet knyttet til barna våre. De aller yngste borgerne våre. De som ikke har noe annet enn akkurat nå. Barndommen, som kan prege oss resten av livet, venter ikke. Det gjelder å handle nå. Det gjelder å tenke nytt rundt anonymitet, familiesaker og hjelpeapparatet. Det gjelder også å snakke på rett måte til samvittigheten hos folk i et av verdens mest ressursterke samfunn
Vinneren av årets åpenhetspris har ikke bare vekket de folkevalgtes engasjement, men enhver borger med samvittighet, vett og evne til å kjenne på borgenplikten har følt seg kallet.Gjennom åpenhet har de klart å vekke medborgeransvaret.

Det finnes kanskje ingenting annet som er så verdifullt som å gi et barn den omsorgen det fortjener. Det burde ikke være vanskelig. Med åpenhet rundt livssituasjoner og utfordrende men balansert kommunikasjon med offentligheten, har vår vinner vist at åpenhet fører til engasjement, til endring, til selvransakelse og mer omsorg..
Barne, Ungdoms og familieetaten er organisert i fem regioner.
BufEtat Midt-Norge er kommunikasjonsforeningens vinner av Åpenhetsprisen 2013. Bufetat Midt-Norge har siden 2009 vært modige og gått nye veier for åpenhet innen barnevernet i Norge. De tok den daværende kommunikasjonsstrategien «Et åpnere barnevern» på alvor, og åpnet opp 40 mapper forAdresseavisa i serien «De glemte barna». Det krevde både vilje og mot innen et felt som håndterer krevende og komplekse saker.  Dette var starten på et arbeide om å bidra til å finne nye hjem for barn som var under barnevernets omsorg.

Det er blitt en klisje. Mer åpenhet, mer demokrati. Kanskje ser vi for første gang hvordan disse ordene passet best og gjorde mest nytte i vårt samfunn her. Mer åpenhet har for disse barna som var utsatt for omsorgsvikt ført til mer demokrati. Ved at de får den omsorgen de fortjener, den muligheten de fortjener for å leve ut sitt potensial. Prosessen er i gang. Vår vinner har gått lenger enn det som var anbefalt
De har gjennom flere år vist hvordan et mer åpent barnevern kan skape både samfunnsansvar og politisk engasjement for de som selv ikke kan kommunisere rundt sin situasjon. Bufetat Midt-Norge har gjort et viktig foregangsarbeid ved å fremme åpenhet rundt omsorgssvikt på en forbilledlig måte. De har samtidig jobbet med en intern holdningsendring for økt åpenhet.

Kommunikasjonsforeningen gratulerer BufetatMidtNorge som årets vinner av Åpenhetsprisen.

 

Stadig flere jobber med informasjon og kommunikasjon i vårt samfunn, denne prisen vil hedre de som setter faget i respekt og forstår hvorfor gjennomsiktighet er viktig for fellesskapet.
Juryen har lagt  vekt på at kandidaten bidrar til en åpenhetskultur fordi det til syvende og sist er det beste, selv om man kunne valgt annerledes,  det kreves mot og samvittighet for å bidra til en åpenhetskultur.
Utdelingen av Åpenhetsprisen er et ledd i arbeidet med å sette åpenhet på agendaen og i tråd med Kommunikasjonsforeningens målsetting om å jobbe for økt åpenhet.

 

Statutter
Åpenhetsprisen
Norsk Kommunikasjonsforening

  1. Åpenhetsprisen kan deles ut til organisasjoner, institusjoner, bedrifter eller enkeltpersoner, som gjennom sitt virke har bidratt til å synliggjøre og fremme åpenhet og innsyn i forhold ved det norske samfunnet, det politiske systemets forvaltning, eller offentlige og private virksomheter.
  2. Kandidaten har vist vei om viktigheten av gjennomsiktighet i prosesser internt i organisasjonen eller i offentligheten. Kandidaten har utvist forbilledlig åpenhet, på modig vis, og vært til inspirasjon for utøvere innen kommunikasjonsfaget.
  3. Enhver kan foreslå kandidater til prisen. Sentralstyret i Norsk kommunikasjonsforeningen fastsetter nominasjonsfristen, og prisen deles ut under foreningens Høstseminar.
  4. Vinner av prisen kåres av en jury på fem personer. Juryen settes sammen av sentralstyret i Norsk Kommunikasjonsforening. Juryen skal bestå av fem personer, hvor av to representanter fra Norsk Kommunikasjonsforening.

Disse statutter er vedtatt av sentralstyret i Norsk Kommunikasjonsforening 28.08.2013.