Comedian, Writer, Speaker

Vern dyrevernerne !

Kjære dyrevenner

Å varsle om en ukultur i dyrevernmiljøet styrker dyrevernsaken, det skader den ikke.

Dette er noe jeg burde ha gjort for lenge siden. Men fortsatt er det ikke lett for meg å skrive dette. Jeg ønsker likevel å være åpen om at jeg ikke lenger jobber for NOAH- for dyrs rettigheter og hvorfor jeg aldri kommer til å gjøre det med den ledelsen som er der nå. Derfor har jeg skrevet denne teksten. For at også dyrevernere trenger et vern mot skadelig ledelse.

I perioden august 2014 til mars 2017 jobbet jeg som kommunikasjonsrådgiver for NOAH, siden har jeg ikke jobbet for dem. Min jobb har vært svært synlig, og jeg forstår at mange fortsatt knytter meg til NOAH. Venner og bekjente meldte seg inn i NOAH, de fire siste årene har vi gått i fakkeltog mot pels sammen, aksjonert for dyrepoliti, for ulv og samlet inn underskrifter, skrevet kronikker og delt og delt engasjement på sosiale medier. Engasjementet for dyr har vært stort og bredt.  Jeg blir ukentlig kontaktet av mennesker som ønsker å engasjere seg i dyrevernsaker og vil fortsette å henvise alle de som tar kontakt for å hjelpe dyr til de rette instanser og støtte dem helhjertet i deres dyrevernengasjement.  Jeg vil fortsette å stå skulder ved skulder sammen med dyrevernere like sterkt og tydelig som sammen med menneskerettighetsaktivister.

Viljen til å jobbe for å styrke dyrs rettigheter og mot vold er ikke noe man skrur av bare fordi en ikke lenger jobber for en organisasjon.

Mistet tillit til NOAHs ledelse

Det er trist at en av de sterkeste dyrevernstemmene vi har i Norge og som NOAHs ledere representerer, ikke lenger har tillit hos flere sentrale dyrevernaktivister, inkludert meg selv. Likevel er den type ledelse som utøves fra NOAH styret etter min oppfatning såpass farlig og alvorlig, at en offentlig varsling er nødvendig.

Hensikten med varslingen er at engasjerte mennesker skal vite hvordan de skal beskytte seg, om de selv, eller noen de kjenner skulle bli rammet.  Noen reaksjoner fra organisasjonen som førte til at jeg mistet tilliten er på grunn av det jeg opplever som fryktledelse . Andre eksempler  som oppfattes som pining av ansatte, er feks om man søker varierte arbeidsoppgaver, bli  truet  med at de bør finne en annen jobb, usaklig oppsigelse, straffet med gjengjeldelse for å kontakte verneombud, ikke få vite agenda for møter man blir beordret til å komme på med ledelsen. Trakassert og lagt press på, om man velger å ta opp sine rettigheter som arbeidstaker, eller kritiserer ledelsen, ikke få utskrevet arbeidsattester som normalt, og at arbeidsinnsats blir løyet om. Å engasjere seg i andre humanitære aktiviteter ble ansett som negativt, i tillegg risikere en å bli overvåket og forsøkt kontrollert, blant annet ved å bli ringt opp privat og skjelt ut om man våger å ta opp kritikkverdige forhold knyttet til  NOAH på sosiale medier. Dette er bare noen eksempler som idealister bør vernes mot.

Dyrene, de svakeste blant oss trenger at de som jobber for dem blir ivaretatt på skikkelig måte. Min erfaring er at NOAHs ledelse ikke forstår og klarer dette. Tvert imot har jeg selv opplevd å bli trakassert på en slik måte at jeg ble sykemeldt, og jeg har sett at andre har opplevd det samme. Jeg har måttet gå mange runder med meg selv og med andre dyrevernere, for å innse hvorfor så mange har tiet om dette. Som meg er de livredde for å ødelegge for saken. Redde for at det å kritisere egne ledere, er det samme som å gi enda mer makt til de mektige industriene som lever av å utnytte dyr. De er også redde for den belastningen det er å være en varsler i et miljø som allerede har ganske sterkt engasjement og lojalitet.

Unge mennesker og idealister er sårbare

Mange unge mennesker er allerede i opposisjon til samfunnet fordi å kjempe for dyrs rettigheter er en kamp der det fortsatt er langt igjen. Det gjør at når noen rammes av maktmisbruk av sine egne ledere og forbilder, blir byrden og bekymringen for at man ødelegger for saken enda tyngre å bære.

Unge søker til NOAH og blir veganere, ofte i konflikt med egne familier som ofte ikke forstår dem. Barn og unge i min egen familie ble også veldig lei seg da de hørte at jeg ikke lenger jobbet for NOAH. Da forsto jeg hvilken makt organisasjoner har over mange aktivister og unge idealister. Og hvor viktig det er å kritisere når denne makten blir misbrukt. Jeg vet det fra andre miljøer med undertrykking og ukultur. Om noen ikke sier fra, fortsetter misbruket.

Varslere er de som bidrar til at endring skjer. Og at miljøet ikke forgifter seg selv. Overforbruk av idealisme og manipulasjon av mennesker er et problem i hele frivillighetssektoren forteller flere jeg har snakket med. Frivilligheten preges av “snille” mennesker som vegrer seg mot å ta opp disse tingene, fordi idealismen kommer i veien, og gjør at det er fritt frem for ledere som kan gjøre som de vil.

Vern mot skadelig ledelse

Dette er min samfunnsmessige grunn til å varsle offentligheten: Jeg varsler for å ivareta to sider ved samfunnsperspektivet – dyrenes velferd, og vern av ansatte og frivillige mot skadelig ledelse. Og disse to sakene henger uløselig sammen, dyrenes velferd kan ikke realiseres uten at menneskene som skal skape denne velferden opplever å bli fri for skadelig ledelse.

Fagforening for dyrevernaktivister? 

Derfor blir det hele enda mer alvorlig når makten i en dyrevernorganisasjon misbrukes, som i NOAH. Dyrevernere som har våget å kritisere ledelsen, har opplevd å bli trakassert, og utsatt for at deres innsats i organisasjonen oversees og latterliggjøres og at de selv utsettes for overvåking/utskjelling. Dette er bare noe av det vi har fått erfare, og som fortsatt preger mange etter at de har sluttet og forlatt organisasjonen.. Det er en tragisk og trist ende på et idealistisk engasjement. Siden det ikke finnes noen fagforening for dyrevernaktivister som kunne ha tatt dette opp, står aktivistene ganske alene i kampen mot den rovdriften de er utsatt for. Vi har derfor satt i gang tiltak på frivillig basis for å gjøre noe for å bedre situasjonen.

Er du selv rammet og ennå ikke fått snakket ut med noen, har vi opprettet en støttegruppe på facebook for dyrevernere. Ta kontakt om du ønsker hjelp.

Styret i NOAH svikter

En lederskapsutfordring i en organisasjon som har dyrenes beste som mål er å forstå i hvilken grad dyrevelferden er avhengig av en menneskevelferd, og at dyrevernere iblant må beskyttes mot sin egen pasjon for dyrene, for at de selv ikke skal gå i stykker.  Dette stiller krav til ledelsen i dyrevernorganisasjoner som organiserer dette engasjementet og som skal ivareta de frivillige, både lønnede og ikke lønnede aktivister.

Det er daglig leder som skal sikre at arbeidsmiljølovens intensjon og bokstav blir fulgt – ikke på bekostning av dyrenes velferd, men på grunn av dyrenes velferd!

Når flere ansatte og tidligere ansatte i NOAH opplevde at daglig leder selv ikke klarer å holde balansen, hadde vi først og fremst styret å støtte oss på. Men da det viste seg at heller ikke styret klarte å beskytte ansatte mot vanstyre, ble vi nødt til å kontakte verneombud, fagforening for de av oss som var organisert, og til slutt Arbeidstilsynet.

Flere aktive og ansatte opplever det som en del av problemet at i NOAH er daglig leder, den som sitter med personalansvaret også styrets leder. I tillegg til det sitter styreleders samboer, som fungerer som en slags mellomleder, også i styret. Attpå til sitter noen av daglig leders venner der fordi de er lojale ovenfor lederen, men uten å ha særlig kjennskap til de aktive/ansattes arbeidssituasjon og til hva som egentlig skjer på grasrota. Aktive og ansatte er i liten grad representert i styret, og aldri nok til at deres stemme får noen reell vekt i avgjørelser.

 

Arbeidstilsynet er kontaktet 

En varsling til Arbeidstilsynet førte ikke frem, ikke fordi Arbeidstilsynet ikke var kjent med problemene, men fordi de fleste av de som varslet hadde sagt opp stillingene sine på grunn av vanstyret i NOAH.  Responsen fra Arbeidstilsynet var at de kun kunne handle på vegne av de som fortsatt var ansatt. Men hvordan skal de som er avhengig av jobbene sine kunne varsle i et miljø hvor ansatte blir straffet for å varsle? 

Dermed var det ingenting som så ut til å forhindre at vanstyret fortsette, noe som uvegerlig vil føre til dårlig dyrevelferd samt at (unge) mennesker med engasjement for dyrenes sak, fortsatt vil falle ut av både lønnede og ikke-lønnede organiserte posisjoner, noe som vi mener er svært uheldig på flere måter.

Jeg har fått tillatelse til å publisere et bekymringsbrev som ble sendt til NOAHs styre våren 2017. Og som også er gjort kjent for Arbeidstilsynet. Dette brevet er skrevet av 5 tidligere ansatte i sentrale stillinger i NOAH og sier noe om hvorfor folk forlater organisasjonen, jeg støtter denne bekymringsmeldingen og mine tidligere kollegaer i NOAH så vi er i realiteten 6 stykker som står bak dene bekymringsmeldingen:

Bekymringsbrev angående arbeidsmiljø og lederstil i NOAH

Hele denne varslingen er i tillegg støttet av flere dyrevernere som på forskjellige tidspunkter har hatt en tilknytning til NOAH. Inkludert et tidligere styremedlem.