Comedian, Writer, Speaker

Den 11. landeplage

DAGBLADET 06.06.2003

Kvinner trakasseres og steines til døde over hele verden – i Sharialovens navn. I Norge sitter norske politikere og muslimske talspersoner på fullt alvor og diskuterer en sharia-autoritet i Norge. Ærlig talt – hvor mye

voksenopplæring trengs egentlig i dette landet? spør Shabana Rehman.

DET ER SJOKKERENDE hvor raskt kvinnen i Nigeria, som ble dømt til steining etter en dom i shariadomstolen, er blitt glemt.

Allerede nå sitter man og snakker varmt om shariadomstoler i Norge, som en slags nest-beste løsning for muslimske kvinner som ikke får anerkjent sin skilsmisse gjennom det vanlige systemet. Våkn opp!

Har dere glemt hva sharia er, dere som nå debatterer å snikinnføre sharia i kvinnefrigjøringens navn? Eller har dere aldri visst det? Sharia er steining, utstøting, mobbing og sterk fordømmelse av kvinner som vil leve sitt eget liv, eller i strid mot hva majoriteten (mannsamfunnet) mener om hvordan Islam skal følges. Shariaens praksis er over store deler av verden anerkjent – i middelalderske diktaturer med streng muslimsk lovgivning. Men for kvinner i år 2003, som vil noe annet enn å være totalt underkastet systemer som fordømmer individets menneskeretter, er Sharialovene ubrukelige, uanstendige og umenneskelige. Sharialovene betyr fordømmelse av frihet, valg av livspartner, ytringsfrihet, kvinnefrigjøring og demokrati.

SHARIA TVINGER på oss et helt annet kvinnesyn enn det som er kjempet frem i likestillingens navn over hele verden. Sharia er det motsatte av likestilling og demokrati. Det innebærer et kjønnssegregert samfunn, som i Iran, Afghanistan og Saudia Arabia. Muslimske ekstremister truer Norge, og nordmenn flest vil ikke la dette gå utover landsmenn som bekjenner seg til Allah.

Allikevel er vi i en situasjon der muslimer nå opplever å bli konfrontert med sin tilhørighet og lojalitet til Norge og demokrati.

JEG SER IKKE noe galt i at muslimske politikere, intellektuelle og organisasjonsledere må svare på slike spørsmål. De er først og fremst oppstått fordi vi vet for lite om hva slags holdninger folk i Norge har. Da World Islamic Missions talsperson Amber Khan i NRKs Standpunkt blir spurt av VGs Hanne Skartveit hva hun mener om sharia, eller kvinnens halve arverettigheter, så har hun plikt til å opplyse oss, som den talspersonen hun er. Og da nytter det ikke med slikt tåkeprat som vi fikk servert i Standpunkt-debatten. Da må hun svare klart og tydelig at ja, hun støtter det fordi hun tror på at Islam gir den beste løsning for kvinnen og mannen, slik rettighetene er fordelt etter Koranen. Og deretter må Khan innse at i et moderne demokrati fører dette til et helvete – for kvinnen!

Men istedet svarer hun at der hvor muslimer er i flertall, er det deres demokratiske rett å omforme lovene til deres religiøse praksis. Det vil i praksis bety at hun er for et skruppeløst og umoralsk samliv mellom politikk og religion. Et samliv som ekte demokrater vil oppfatte som intellektuell hor og tvang.

SVS AKTHAR CHAUDRY, som også har vært opptatt av kvinners rett til å skille seg, går nå ut i VG og er positiv til forslaget om å innføre en sharia-autoritet i Norge, for å kunne gi muslimske kvinner en anerkjent muslimske skilsmisse, som i følge Koranen er deres rett. Chaudry er frekk nok til å uttale at i en situasjon som denne, må vi vurdere dette som «den nest best løsning for muslimske kvinner».

HVEM I HULESTE er han til å være positiv til nest-beste løsninger for muslimske kvinner? Fortjener ikke muslimske kvinner den beste løsningen – som allerede finnes? Fortjener ikke de engang at vi, i et demokrati, kjemper for å nyte godt av en human lovgivning, noe alle andre kvinner i moderne demokratier tar som en selvfølge? Istedefor å oppfordre kvinner til å forkaste systemer som krenker deres rettigheter, forsøkerman istedet å tilpasse dem slik at systemet ikke utfordres.

GI NOEN SMULER så vil de ikke våge å kreve mer av takknemlighet for den akutte hungersnøden er liksom tanken bak. Frigjøring vil først skje når flest mulig våger å protestere. Denne protesten vil en aksept av sharialovene fint sette en stopper for. For det var jo tanken bak Taliban også:

Sharialovene skal igjen opprette ro og orden. Var det ikke det Taliban lovet? Muslimer må ikke godta å bli ført slik baklyset av middelaldersk religiøs tolkning uten mulighet for en human kritikk av nettopp de skrevne ord i koranen og deres utøvelse.

HANNE SKARTVEIT etterlyser mer kritisk deltagelse fra muslimer i debatten. Ja takk. Det finnes fora for kritiske muslimer i f.eks. Danmark. Det er ikke mangel på kritiske og godt orienterte muslimer i Norge, de er bare ikke organisert. Men så er da også ekstremistene bedre organisert i Danmark.

Dessverre. At danske venstreintellektuelle har dannet organisasjonen Nei til Sharia er enda et tegn på at de har kommet lenger i debatten enn oss. På deres hjemmeside www.sharia.dk kan man lese flere presise artikler, som bør få alle selvgode muslimske talspersoner i Norge til å skamme seg.

Å godta forestillingen om at man hjelper muslimske kvinner ved å opprette en shariadomstol i Norge er i beste fall naivt, og uansett respektløst overfor menneskerettighetene til nettopp disse kvinnene. Selvfølgelig vil de fleste muslimske ledere være positive til en islamsk domsautoritet. Men hvor var disse lederne når kvinnene forsøkte å få skilsmisse gjennom det vanlige systemet?

Hvorfor i huleste skal vi godta at muslimske kvinner må ha spesielle domstoler og spesiell tillatelse til å skille seg, når ingen andre kvinner i Norge trenger det?

DE KVINNENE som krever en shariadomstol fordi de lever i et mannsdominert miljø, og ikke blir ansett som skilt før de er skilt gjennom muslimske autoriteter, burde gi fullstendig blaffen i et system som ikke er modernisert siden Muhammeds tid. Men de tør ikke. De er redde for å skille seg ut fra mengden – akkurat som svært mange religionsutøvere er blitt.

Deres angst er dessverre forståelig, så lenge de lever i et system som er basert på frykt for utstøting – og vold.

Abid Raja og Amber Khan prøvde i Standpunkt å dra frem at den åpne debatten fører til at muslimske barn blir mobbet på skolene. Dette er en sleip unnamanøver: Det går da fint an å være i mot sharialover, og samtidig ikke akseptere at barn blir mobbet? Skal vi liksom la være å diskutere hvordan få et bedre demokrati for alle, fordi noen idioter mobber? Skal vi la mobberne styre debatten? Da har det jo fått det som de vil!

En iransk flyktning til Danmark sa til meg at det er tre ting du alltid må spørre muslimske talspersoner om: Deres holdning til homofili, sharialovgivning og dødsstraff.

JEG VIL HERVED oppfordre alle tenkende mennesker til å gjøre det samme. Iraneren, som er skuespiller, hadde flyktet fra mullaene i Iran. Men nå ville han ha igjen pengene han betalte til menneskesmuglerne: For da han endelig kom seg inn i det han trodde var frihetens Danmark, var mullaene der også.

 

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *