Video med Shabana fra talen

Les mer her og se bilder fra den store markeringen

Kjære tobeinte og firbeinte som har møtt opp her i dag. Denne markeringen er ikke bare et bevis på at det norske folk virkelig ønsker et dyrepoliti i Norge i dag. Markeringen viser også at Norge har endret seg, og at det i dag er historisk støtte for å ta vold mot dyr på alvor.

Å skade et dyr er ikke hærværk. Det er en voldshandling som må ansvarliggjøres og straffeforfølges.

Vi må ha nulltoleranse for vold mot dyr. Det er så enkelt, så tydelig og så nødvendig.

Da jeg selv fikk dyr som familiemedlemmer ble det svært vanskelig å fortsette å være et taus vitne til all dyrevolden som blir avdekket. Det er en av de groveste etiske overtrampene i vårt samfunn å skade et følende sansende vesen som selv ikke kan si i fra eller forsvare seg. Er det noe jeg angrer på i mitt liv så er det at jeg ikke tidligere har innsett dette. I dag er min reaksjon på vold fra mennesker like sterkt om det blir begått tortur mot et dyr eller mot et menneske.

Vi trenger ikke forskning for å fortelle oss at om et barn fryder seg over å skade et dyr, så er det ikke en normal eller sunn utvikling i det å være et menneske.
Så hva er det å være et menneske? Vi er dømt til frihet. Til å ta ansvar for våre handlinger. Vi har bevissthet om at andre vesener også kan lide på samme måte som oss. Enten de er dyr eller mennesker. Hva er da grunnen til at vårt rettssystem ennå ikke har tatt dette på alvor? Hva er årsaken til at dyrevelferdsloven er til pynt. Skjønt ikke til pynt engang men en skam.

Akkurat som alle dere som har møtt opp her i dag, ble det for meg vanskelig å fortsette å være et taus vitne. Å engasjere seg mot vold i alle former er ikke konsekvent når vi ikke tar med dyrenes rettigheter.
Vissheten om de overgrep som systematisk og i ekskalerende fart skjer mot dyrene endret meg for alltid. Hvordan vi behandler dyrene og utnytter dem er vår tids viktigste varsellamper. Det handler om hele vårt miljø, vårt matfat, vår overlevelse og vår etiske retningssans.
Derfor søkte jeg meg til NOAH. De har gjennom 25 år stått opp for de individene som ikke blir inkludert i rettigheter vi mennesker tar som en selvfølge.

Ikke-vold bevegelsen, stemmerett bevegelsen, kampen for kvinners rettigheter og for individets frihet har en ting til felles. Medfølelse med levende vesener. Når vi virkelig erkjenner dette, hvordan kan vi da bure dyrene inne, forkorte deres liv brutalt, invadere deres forplantningssyklus, og ta fra dem deres avkom på den systematiske måten vi har drevet det til? Vi har snudd før, vi har erkjent før, vi har opplevd at endringer kan skje i vår levetid. Sammen kan vi også få slutt på menneskenes overgrep mot dyrene. Sammen kan vi i det minste få et dyrepoliti på plass NÅ!

Alle vi som har møtt opp her i dag, trenger ikke å bli fortalt hvorfor det er viktig å ta vold mot dyr på alvor. Vi vet hvorfor og vi er mange. Gjennom å være mange, gjennom å være samlet skal vi få til den endringen som trengs for at vold mot dyr blir tatt på alvor.

Selv når vi endrer vårt samfunn for å stoppe menneskene som begår vold mot dyr, selv da gir dyrene oss dette: det gjør vårt samfunn bedre, de gjør at vi som mennesker blir bedre. Det er gaven de gir oss fordi vi endrer vårt dyresyn, fordi vi respekteter dem som de følende sansende vesener de er.

Om ikke for annet, så kun for dette skal vi sammen forandre oss, forandre vårt rettsystem til å ta all vold på alvor

Dyrene har ingen regjering, de har ingen Storting, de har ingen konge eller dronning. Deres eneste vitne, som kan fortelle hvilke overgrep som blir begått mot dem, er deres egen kropp og vi som vet. Det er forskjellen på dyr og mennesket. Vi kan gjøre deres situasjon bedre og stoppe volden mot dem. De kan det ikke.

Vi er ett folk som bryr oss, som skjønner og anerkjenner dyrs rettigheter. Nå må vi faktisk kreve at rettsystemet vårt gjør det samme og stå på til det er gjennomført.
Et torturert dyr er også varsel om et farlig menneske, eller om en menneskelig tragedie. Å etterforske hvem som er ansvarlig for slike handlinger er det aller minste vi som et sivilisert samfunn kan gjøre og i dag krever vi dette.

Det er dette ansvaret vi nå må ta fullt ut.

Politiet trenger ressurser, for at de skal få det må politikerne velge det, for at politikerne skal velge det så må vi , folket, samle oss og kreve det. Og dagen i dag skal være et bevis på at det er bare en vei vi skal gå fremover nå, og det er sammen med dyrene. Slik vi er skapt til .

Takk