Comedian, Writer, Speaker

Ordførertalen Oslo 2022 Kommundedagene

Shabana Rehman

Dont Cry For Me Oslo Kommune

Om Kommunedagene 2013 Kommunedagen er en årlig møteplass for kommunale ledere og politikere. På Kommunedagene 2013 løfter vi fram flokene som gjør det nødvendig å tenke nytt. I tilknytning til Kommunedagen arrangeres også Kommunalpolitisk toppmøte og Rådmannslandsmøtet.

Shabana Rehman som Oslos ordfører 2022: Kjære bydelsriddere og kommunale prinsesser.

Kjære borgere av Oslo. Borgere av Norge. Denne dagen hadde ikke vært mulig uten at hver eneste av dere våget å drømme, våget å leve. Anledningen er DE OLYMPISKE LEKER, men som hele Verdens vertskap viser vi i dag hva vi er laget av.  I dag, når hele Oslo er vertskap for alle verdens atleter, og nasjonen skinner som en pakistansk brud (i hvertfall gjør jeg det med dette ordførerkjedet) og vi har alle verdens øyne rettet mot oss, kan jeg med stolthet, og fra hjertet av Oslo si at vi har lykkes!

Aldri har vi ønsket verden velkommen med større varme i vårt Vinterland. (Og da tenker jeg ikke på den globale oppvarming.) Aldri har vi vært mer stolte av hvem vi er, og vi skal feire De Olymiske Leker med en nasjon i ekstase og en verden i beundring.  Takket være det nære samarbeidet mellom vår kjære statsminister Hadia Tajik og kulturminister Christian Tybring Gjedde, er vårt land så internasjonalt og norsk som det må være for å samle oss alle. Den perfekte miksen av en beskytter av norsk kulturarv og en kosmopolitisk statsminister som kan representere og samle det nye Norge.

Det lokale er det nasjonale, som igjen er det internasjonale. For å være hjemme i verden, må vi være hjemme i vårt lokalmiljø. Å være hjemme i sitt eget hus, i sitt miljø, der ingenting er fremmed, fordi vi har banket på dørene til hverandre og våget å si: Se for helvete å slå av den gari gari musikken.  

Da naboen vår på Holmlia kom på døra vår og sa det, la han til skrikende: Ta re litt pianno der inne a dere! Min far svarte undrende; …..piano? ikke noe pianno her sjef, men  vil du ha litt samosa?  Hele nabolaget var invitert da det var burdsdag og pappa sang burdagsangen høyest av alle. happy birthday to you. happy birthday to you. 

 Det var vår gate. Det var min bydel. Og så var det Tora. Det var læreren som sa: jeg bryr meg ikke om du er somalisk, pakistansk, norsk, eller tyrkisk. Du skal på leirskole, selv om du er jente. Du skal lære å svømme, selv om du må svømme i hijab. Du skal løpe i skog, klatre i trær, være med på bursdagsfesten.

Min tid på Nordstrand barneskole var med på å forme meg grunnleggende, og gi meg et solid fundament for både norsk språk, et flerkulturelt likestilt samfunn, og aksept for mangfold, men likevel med en sterk tilhørighet til norsk kultur. Tora lærte meg å føle meg hjemme, uansett hvor annerledes jeg følte meg.

Nordstrand Skole står for meg som eksempel på alle de verdiene Tora lærte meg. Om å lære seg ting grundig og ordentlig, men likevel kunne leke og være kreativ. Om medmenneskelighet og toleranse.

 Nå er de blitt gamle, de som tok imot arbeidsinnvandrerne på 70-tallet, og sitter på gamlehjemmene med ipaddene sine og krangler videre. Naboen vår sier, ”nei jeg vil ikke ha den jævla samosaen din. Jeg vil ikke ha halalslaktet kjøtt. Jeg vil ha økologisk, organisk, eu-kontrollert soyabiff ”.
 Som Oslos ordfører opplever jeg en større glede å reise rundt på våre institusjoner, enn å ta imot stats- og kongebesøk. Hvorfor det? Jo, det er jo det hverdagsatletene er. Det er der verden oppleves som ny. Det er der glimtet i øynene er. Det er der hverdagsomsorgen vår er.

 Vi har våget å tenke så mye nytt!

Etter at Steinerskolen overtok ansvaret for den nasjonale læreplanen, var ingen skole i Norge lik. DET ble den nye likhetspolitikken. Ingen klasserom i dette landet var var lenger likt et annet. Ingen lærebok var lik. Hver dag er en fest på skolene våre, og unger overrasker oss hver dag med sin kreativitet, nye ideer og og uttrykksglede. Ingen dager er like, bortsett fra gleden over å gå til de samme mulighetene hver dag!

Og for ikke å snakke om vårt nye helse og omsorgsprogram, der fattige lands helserbeidere blir invitert til Norge for å lære oss å å kvitte oss med frykten for ekte hjertevarme, og det en gang for alle ble slutt på speed dating hos fastlegen? Genialt 

Jeg er stolt av at vi har turt å eksperimentere, tenke nytt, og ingenting av dette er mulig hvis vi ikke har et solid fundament. Og det er systemet vårt, det at det ikke er systemet, men menneskene som jobber i systemet vårt, som regjerer vår framtid!

Ikke vær maskiner! Vær mennesker! Det er det bydelsriddere og kommuneprinsesser minner oss om.  Og det er kommundagene handler om.

Oslo er Lekenes by. De grønne skolegårdenes by. Ikke den gamle betongbyen. Ikke skyskraperbyen. Ikke postmoderne ditt eller datt. Men menneskebyen.

Etter folkefesten, etter feiringen av gull, sølv, og bronse, etter å ha sagt farvel til våre fantastiske gjester og nye venner, som har vært med på å gjøre den nye byen vår enda nyere, skal vi ta videre det som ingen glede eller sorg, ingen triumf eller tap, kan ta i fra oss. En by der mennesket står i sentrum. (et bilfritt sentrum 🙂

Til slutt vil jeg si noe om endring, om å se det gamle med nye øyne. Da min stesønn for første gang besøkte moren min, la han merke til at i stuen hennes hang det et stort bilde av Mekka. En svart firkant som samlet hundretusener av mennesker rundt seg. Han stirret lenge på bildet før han utbrøt: Er det OL i Pakistan? 

 

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *