Comedian, Writer, Speaker

Et menneskesyn som dreper

Publisert i Dagbladet 23 januar 2002

Æresdrapet på 26 år gamle Fadime skjedde ikke i forigårs. Drapet på henne skjedde den dagen hun ble født. Systemet hun ble født inn i har hjernevasket menn til å tro at hun ikke var et fritt menneske, men deres private eiendom. Hun var ikke et vesen med fri eller egen vilje. Feighet og sterkt “legitimert” egoisme fører også til at man vender seg mot sitt eget barn i stedet for det systemet som krever at du skal ta liv. Så uskyldige og naive skal vi ikke være at vi skal se på dette som ubegripelig. Uopplyste mennesker som har lært  fra barnsben at det er en rett å ta liv hvis et menneske du eier kaster skam over deg, og handler slik at du blir sosialt drept av miljøet, vil automatisk koble ut sin  samvittighet.

Da må vi spørre oss: Hvilket sosialt system er det som lærer mennesker dette? Hvor henter de denne mentaliteten fra?

Religiøse dogmer om renhet, ukultur og sjåvinisme er noe av svaret. Det sier seg selv at dette må gå galt. Miljøene som følger dette, lever etter prinsippet om total underkastelse. Vi må forstå at her er det snakk om lukkede miljøer som nærmest bør anses som sekter.

For å få bukt med dette må politikere, maktpersoner og talspersoner gå inn for å forhindre at lukkingen for feste seg i “ghettoene, religiøse skoler og gudshus.

I et system hvor det er så stor ubalanse mellom kjønnene, vil man ikke oppleve aksept for individuelle rettigheter,som slev å kunne bestemme hvordan man vil kle seg, oppføre seg, ha lov til å si hva man vil, bestemme over sitt eget liv, og bevege seg fritt.

Når disse rettighetene er undertrykt vil det føre til at menn kan ta liv. Uansett om det er er en søster, en datter, en mor eller en kone. Til og med fremmede kvinner kan man tillate seg å gi ordre til om de ikke oppfører seg eller gjeldende regler.

Man har blitt indoktrinert til å tro at det er det rette å gjøre. I land der maktovergrep mot kvinner og barn er legitimt og mannssjåvinisme akseptert som naturlig, opplever mennesker enorm maktesløshet, og blir derfor selv en del av systemet.

Her i Skandinavia er det feighet som tar liv. Æresdrap har skjedd og kan skje igjen. Hvem tør å tale barnas sak der de blir atskilt, overvåket, undertrykt, som selvstendige vesener? Hvilken politiker tør å si at religion og kultur ikke er en menneskerettighet når det går utover kvinner og barns rettigheter?

I Skandinaiva har vi makt og myndighet til å forhindre den type hjernevask.

Hvem tør å sette søkelyset på de voksne? Når skal liberalistene, de moderate, imamene, talspersonene, lærerne, tolkene og alle de andre presumptivt fornuftige menneskene stå fram? Eller enda viktigere nå må politikerne tørr å utfordre æresbegrepet. Det er det viktigste vi kan gjøre i kampen mot æredrap.

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *