Comedian, Writer, Speaker

Mitt liv med hund- Intervju i NOAH´s Ark

av Siri Martinsen, foto Øivind Pedersen.

Shabana Rehman Gaarder er en komiker og samfunnsdebattant som har satt spor i norsk offentlighet. Men en stor, bustete hund skulle sette spor hos henne – spor som har ført til et nytt, brennede engasjement.

Menneskerettigheter, likestilling,individets frihet,- Shabana har vært og er en sterk stemme for de som opplever diskriminering. Hun har ofte vært sentrum for oppmerksomheten, men når NOAHs Ark møter henne hjemme, er det to viltre samojedgutter som har tatt over den rollen. Hvordan har det seg at vi sitter her, sammen med Shabana som ikke tidligere har sagt et offentlig ord om dyr? Så fort Eckhart og Casper segner utslitte om på gulvet i all sin hårete prakt, kommer hele historien:NOAHSARK2

– Dyr har vært helt ute av min tankeverden tidligere. Jeg var først og fremst stand-up komiker, og så ble jeg en menneskerettighetsaktivist fordi jeg ble klar over at jeg selv ikke hadde samme ytringsfrihet som andre i mitt yrke. Jeg ble utsatt for ganske sjåvinistisk og kulturell mobbing. Det ble ikke tålt at jeg, som kvinne, var i et yrke som handlet om selvsikkerhet og verbal maktdefinisjon.
Jeg kjente det på kroppen hver dag, og det ble et veldig engasjement å stå opp imot diskrimineringen. Alternativet hadde vært å slutte i jobben, tatt på meg en “hijab” og akseptere de rollene hvor man ikke skilte seg ut.
Dette holdt jeg på veldig aktiv med i 10-15 år, og så i 2012 kollapset jeg. Jeg begynte å meditere – inspirert av Eckhart Tolles filosofi “be in the present moment”. Og midt i en eller annen transcendental dimensjon i meditasjonen så dukker ordet “hund” opp. Det var helt sprøtt.
Det var en søndagsmorgen og Martin, mannen min, lå inne i senga og sov og så roper jeg bare “hund!“. Og han svarer: “Nei!”. Vi med vårt liv, han som Brennpunkt-journalist i NRK, og jeg “stand up”-er som reiser mye rundt – dette går ikke.

Men så begynte Martin å mimre om at da han var liten så hadde han en grønlandshund. Men hvordan skulle vi få til dette? Jeg visste ingenting om hunder eller andre dyr, jeg var den personen som ba vennene mine “låse bikkja inne, vær så snill” når jeg kom på besøk. Men jeg hadde aldri sett en hund i ansiktet, ikke “tatt inn” en hund, eller noe annet dyr. Så foreslår han en samojed, det hadde jeg aldri hørt om, men forelsket meg med en gang.

Jeg hadde fått for meg at den skulle hete Eckhart siden det var Eckhart Tolles meditasjon som hadde fått meg til å ville ha hund. Nå var det ikke snakk om noe annet – nå måtte jeg lære meg å stresse mindre. Så får jeg ham, og jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ham engang – helt nybakt mor. Jeg tenker “hjelp, biter han?”, og “æsj, man kan kjenne at det er liv under pelsen!” og “ææ, han rører seg og har klør og, ehh tenner, han er levende!”. Jeg var helt der. Så kommer vi hjem, og jeg har hjemmekontor, mens Martin drar på jobb. Det er meg og valpen. Han er totalt avhengig av meg, jeg skal mate ham og tørke opp etter ham – jeg som knapt har skiftet bleier. Så oppdager jeg at “herregud han har en vilje, han kan be om ting, han blir redd” – og det var plutselig et spekter av følelser som kom frem. Jeg fikk så vondt, og ble så glad av det samtidig. Det ble en kontakt som rett og slett førte til en bevissthetsendring.

NOAHSARK3

Jeg følte meg superteit, for vi er jo omringet av dyr, og jeg tenkte at selvsagt er det sånn! Jeg har utfordret andre til å tenke kompromissløst i forhold til menneskerettigheter og individets verdighet. Og når Eckhart ble ungen min, tenkte jeg mer og mer over dyrs verdi i seg selv. Jeg fikk så god kontakt med denne hunden, og endringen ble så sterk for meg at jeg ville nesten ikke ha han i bånd. Jeg så frihetens vesen i ham, det var så unaturlig at jeg skulle prøve å temme denne utrolig vakre skapningen.
Shabana tar knapt en pustepause når hun forteller om hvordan Eckhart fikk henne til å åpne øynene for alle dyr. Samtidig med at han ble en del av familien, jobbet Shabanas mann Martin Gaarder med en NRK Brennpunkt-dokumentar  ” Bare et dyr” om vold mot dyr, som NOAH var bidragende til. Hva vi mennesker gjør mot dyr var stadig oftere tema ved kjøkkenbordet.
– Eckhart ga meg den første, litt naive oppvåkning. Men så begynte jeg å lese om dyrs rettigheter og dyremishandling. Empati og medfølelse har jeg jobbet masse med, og skrevet en del om det i forhold til æresdrap, hvordan kan en far ta livet av sin datter, hva har skjedd med empatien? Psykopati har jeg også skrevet om, og jeg dekket 22. juli-rettsaken. Jeg har skrevet om det dypeste mørket, hva et menneske er i stand til å bli når man forlater empatien. Etter en stund når jeg leste mer om hva vi gjør mot dyr, var det ikke noe forskjell på liv for meg, om det er mennesker eller dyr. Det er en veldig vakker oppdagelse og en viktig erkjennelse i forhold til de som er totalt overlatt til oss, som disse dyrene er. Dette var nytt for meg og sikkert en selvfølge for dere, men nå er det er ingen vei tilbake.

Medfølelse med dyr er helt likestilt for meg med medfølelse med mennesker. Vi har ingen rett til å gjøre det vi har gjort mot dem.

Jeg reagerer på jakt – som for noen er en “status-greie”. Jeg synes ikke det er annerledes fra det som var vanlig i kolonitiden med grov utnyttelse av eksotiske dyr – igjen bare for å vise status. Det er en sjåvinisme mot dyr. Jeg begynte å lese om industriell matproduksjon og ble mer og mer engasjert. Så skjedde det at selveste Eckhart Tolle trykket “like” på et bilde av Eckhart på instagram. Da tenkte jeg “ringen er sluttet, nå må jeg ringe NOAH og si at jeg er med”! ler Shabana
Og det gjorde hun. Shabana er opptatt av pelsdyrene, dyrene i industrialisert husdyrhold, hvordan vi forfølger de ville dyrene i naturen – men aller mest den grunnleggende respekten for dyr som individer:
– Vi må få dyrene ut av sirkus, ut av all underholdning og pelsindustri. Vi er rett og slett oppdratt til å ikke føle med dem. Vi må snu dette – det er helt på linje med synet på ulike nasjonaliteter, kvinner og barn. Jeg har sett på nært hold at holdninger kan endre seg. Derfor har jeg så sterk tro på endring; Kan man endre et menneskesyn, et “datter-syn”, et “fremmed-syn”, så kan man også endre et “dyresyn”.

Det som er så rart og som også gjør vondt, er hvorfor har jeg ikke tenkt på det før? At et menneske som meg som er så sosialt engasjert, har kunnet være så blind, er veldig tankevekkende.

Hvorfor har jeg ikke stilt spørsmål før om hvordan dette dyret har hatt det, hvorfor har jeg godtatt og akseptert? Hvordan har jeg sett på mat?

Alle disse spørsmålene bare trenger seg på. Fra morssiden vokste jeg opp med masse vegetarretter, men så har jeg bare glemt det.

Det er virkelig mulig å leve godt og sunt på mat fra planteriket. Jeg er på vei dit nå – jeg skal bli veggis!

Det at vi har evnen til å stoppe utnytting og allikevel leve gode liv, er en vesentlig erkjennelse. Jeg er så imponert over at det i fattige land med vanskelige forhold for menneskene selv, også er dyrevernere som jobber for dyrs egenverdi – de imponerer meg veldig. Dyreetikken er med på å gjøre oss til mennesker. Det er det som danner grunnlaget for å være et godt menneske. Vi har friheten til å være det. Så hvorfor ikke? Hvorfor fortsette å dyrke sjåvinisme , profitt, grådighet og utnyttelse av dyr? Vi har muligheten til å overleve, og ikke bare det; jorda vil også overleve hvis vi gjør det, så hvorfor ikke?
Shabana besvarer sine egne spørsmål, og intervjueren blir overflødig når tankene griper i hverandre med et ekte engasjementet som lar seg like lite temme som to viltre hunder i lek foran oss.
– Det som slår meg med alle dyrene vi spiser, er at de er så vennlige og tillitsfulle – kyllinger, lam, kalver. Jeg tror at jo mer vi utvikler oss i å ta hensyn, jo mer vil vi ha mulighet til faktisk å oppdage hvem vi deler verden med: Hvis man spiser gris så kan man ikke fullt ut møte dyret, se det blikket eller “ta inn” det en gris prøver å si på sitt språk. Det er trist at jeg ikke tidligere har fått lov til eller fått mulighet til å få denne kontakten med dyr, den empatiske kontakten med våre medskapninger – som NOAH skriver.

NOAHSARK1

Det har for eksempel ikke vært hund i min familie helt tilbake til Adam og Eva, og det å innføre en hund i min store norskpakistanske familie var ganske… Mullah-stuntet var ikke kontroversielt, for å si det sånn, men å komme med bikkja – da var det gjort, da kunne man ikke komme på besøk til meg mer! Fordommene var der, “uff, han er skitten, han er uren og farlig” – så ser man ikke den vennligheten som dere har sett, og all den kjærligheten. Han vil jo bare bli elsket! Moren min fikk slag for en stund siden og da hun kom hjem fra sykehuset, kom jeg med Eckhart og slapp ham løs hos henne – og plutselig rører hun på hånda da Eckhart forsøker å hoppe opp på fanget hennes. Dette hadde hun ikke greid på 6 måneder! Først var alle redde fordi hunden var løs, og så ble de glade: “Hæ, rørte hun på hånda?!” Sakte men sikkert var det greit å ha ham i stua. Og så til slutt kom dagen hvor moren min forsvarte Eckhart overfor andre familiemedlemmer som ville binde ham ute når vi hadde familiesamlinger: “Nei, han er babyen til datteren min, akkurat som dere har barna deres her, skal han være her.” Det var et stort skritt. Barna som vokser opp møter hundene helt annerledes, jeg har blitt favorittanta, de ringer og forteller at de har kjøpt godbiter til Casper og spør når de kan komme på besøk. Så merker jeg at foreldrene er takknemlige for at barna får den kontakten med dyr, selv om foreldrene har levd et liv redde for hunder. De har endret seg på ganske kort tid. Nå er hundene blir inkludert i barnebursdager og julegavelista, smiler Shabana.
Men om Shabana oppdaget at hennes egen kultur hadde blinde flekker i forhold til dyr, har hun også oppdaget dem i det som kalles norsk kultur. At temaet for NOAHs Ark er selfangst gleder henne:
– Jeg kjente ikke til selfangsten i det hele tatt før jeg begynte å lese om “Nordens Rushdie” – selfangstinspektøren Odd F Lindberg, som nærmest ble jaget ut av landet. Jeg har selv fått mange priser – Fritt Ords pris og likestillingspriser og alt det der. I et land hvor man hyller ytringsfriheten, og folk som meg som tar opp fremmedkulturelle problemstillinger og “rydder opp” i andre kulturer enn den norske, får kastet priser og blomster etter seg, så er det for meg helt utrolig at et menneske kan bli behandlet på den måten. Det var så stygt – Til og med utenriksministeren den gangen ringte til Lindberg for å be ham trekke filtake kritikken og stoppe filmen. – Og for hva da? For at en fyr som har prøvd å varsle om hvordan diende selunger blir drept, skal ties ihjel? Det er så skamfullt. Det verste er å se hva disse dyrene, selene, var og er utsatt for. Så prøvde bare Lindberg å si ifra om det. Det er masse nasjonalsjåvinisme blandet inn. Den var så frekk og ekkel at jeg synes det var skummelt. Det er rett og slett bøller som har gått løs på ham, og så har politikerne heller støttet bøllene. Jeg er fortsatt sjokkert over den saken. Når man snakker om internasjonal imagebygging for Norge; ta imot Dalai Lama og slutt med selfangst – det ville gjøre susen.
Shabana har alltid vært engasjert, og brydd seg lite om de som skal sette henne i bås – enten i det ene eller andre fjøset. Men i yrket hun har valgt blir det gjerne fremstilt som en dyd å ikke ha noen meninger i det hele tatt. Hvordan håndterer hun engasjement blant blaserte kollegaer?
– Mange innen showbiz i Norge har tjent millioner og har posisjoner og stor makt. Men de bruker den ikke. De henger igjen i ironi-generasjonen som går ut på at man skal “ta moralistene”. Jeg ser ikke noe problemer med å si ifra om rett og galt og være politisk engasjert. Men det koster litt i en slik bransje. Da har du liksom “meldt deg ut”, du er ikke “kul nok” eller tar kunsten “alvorlig nok”. Det er en sånn holdning visse steder. Komikere skal jo ta autoriteter og sparke oppover. Men det har blitt litt mye spill for galleriet – å “sparke oppover” til en politiker fordi sveisen hans peker feil retning er noe man kan få klapp på skulderen for, men det er temmelig meningsløst. Jeg tror man undervurderer sitt publikum. Å kritisere dyrevelferdspolitikken vil være å sparke oppover på ordentlig. Jeg tar gjerne utfordringen – for dyra!
Få dager etter intervjuet kaster Shabana seg ut i offentligheten igjen – denne gang for dyrene. På Miljøpartiet De Grønnes landsmøte får hun et politisk verv – og hun er i media tydelig på hvorfor hun nå vil bli politiker; for å kunne kjempe for dyrs rettigheter. Enda noen dager går, og det begynner å lekke ut matfotografier blant hunde-portrettene på Shabanas instagram – “Supereasy #vegan tuesday. Dette går lettere enn jeg trodde.” Shabana er som hun alltid har vært – mener hun noe, mener hun det 100%.

14 thoughts on “Mitt liv med hund- Intervju i NOAH´s Ark

  1. Kjempehyggelig at du stortrives med hundene dine og har oppdaget en “ny verden”. Jeg elsker også dyr, og har vokst opp med både katter og hunder, og har selv hatt og har hund. Flott at du bidrar til at hunden respekteres også innenfor andre kulturer, men at jakt er “status” er nok en litt for drøy påstand. Ja, da ening i at det er blitt “in” med rypejakt, men ellers så er faktisk jakt en human måte å avlive dyr på, og i bunn og grunn er det en stor naturopplevelse. Kanskje du skulle holde deg til å mene noe om hundehold som du nylig er blitt opptatt av og begeistret for.

    • Hei Anne

      Kjempehyggelig at du kommenterer:-) Min mening om statusjakt er overhodet ikke endret, og jeg kommer til å uttale meg langt mer om det enn det dette intervjuet ga plass til. Dessverre er ikke hele perspektivet om jakt utdypet i saken.
      Kanskje du skulle sett litt mer på hva trofe og status jakting internasjonalt er , før du uttaler deg om hva andre bør holde seg innenfor å mene noe om? Hva tenker du om at løver blir avlet opp i bur, for så å slippes ut for at trofejegere skal skyte dem? Det finnes masse informasjon om statusjakt, som kanskje vil gi den drepende naturopplevelsen litt større perspektiv enn at det “kanskje er “n med rypejakt”.
      http://www.idausa.org/campaigns/wild-free2/habitats-campaign/anti-hunting/hunters/trophy-hunting/

      Den naturopplevelsen du snakker om, hvorfor må det innebære å skyte et dyr?
      Sjekk forresten nettsiden her, og du vil se nederst statusbilder folk har tatt for å ha skutt ville dyr. http://www.africanskyhunting.co.za/trophies/lion-hunting.html
      mvh Shabana

  2. Hei.

    Hyggelig at du har oppdaget hvor koselig det er med dyr. At du har gått imot den gamle kulturens illusjoner om at hunder er urene og ikke minst at familien din og din gamle mor synes det er kos med hunden deres. Det synes jeg er veldig gøy å lese 🙂

    Når det gjelder jakt på generelt grunnlag (ikke trofejakt) vil jeg bare nevne at da vi i Norge har en ekstremt liten rovdyrene er faktisk jakten noe som reduserer lidelse hos de enkelte arrene det jaktes på.
    Alternativet hadde vært overpopulasjon og medfølgende sykdom 🙁
    Vi mennesker har gjennom en årrekke endret mye av den balansen som var i naturen og det går ikke bare over natten å få den tilbakem
    Til info: jeg jakter ikke og har ingen interesse av å gjøre dette …

  3. Autokorrektur er en fin ting.
    I innlegget over skal det stå rovdyrbestand og ordet arrene skal leses som artene. .. *sukk*

    Nåvel …

    Jeg er redd jeg ikke har lest kilden du refererer til og siden linken kun henviser til omtaler får jeg ikke sett på den nå uansett.(men verdt å merke seg er jo at man finne ytterligheter I begge retninger, både projakt og antijakt. Mitt syn er uansett at man bør lese begge typer kilder med et kritisk blikk)

    Hvis jeg var uklar i innlegget over var det altså ikke slik at jeg mente jakt på rovdyr, men rovdyrenes jakt på byttedyr. Ettersom vi har en såpass liten rovdyrbestand i Norge i dag vil ikke bytte som elg, rådyr, hare, osv opprettholde en sunn populasjon uten menneskenes inngripen.
    Et eksempel her var jo i Oslofjorden for få år siden, hvor folk(sikkert for å være “snille”) hadde sluppet løsninger kaninene sine. Siden de ikke hadde noen naturlige fiender på øya eksploderte antallet på få år. Dette gikk turen ekstremt på den lokale faunaen. Hadde det fått utvikle seg fritt hadde øya til slutt vært en “ørken” uten trær og grass. Kanskje tilsluttet bare stein igjen… Hvordan tror du det hadde gått med kaninene da?

    Ett annet eksempel er villsvin i sydsverige hvor antallene nå blir så store at de ødelegger store områder med skog og jord.

    I utgangspunktet klarer naturen å være i balanse, med ettersom vi har endret denne balansen(og jo egentlig er endelig av den) har vi et ansvar for å hjelpe til med å forvalte den på best mulig måte mener nå jeg…

    Så blir jo diskusjonen om kvotene er for store eller for små, om vi virkelig skal ta ut flere gauper i år enn i fjor osv en annen diskusjon …

    🙂

  4. Hei Shabana,

    Jeg ser at du tenker omtrent slik jeg gjør. Jeg er ikke oppvokst med hund, men de siste 30 årene har jeg vært eier av flere hunder, noen omplasserte og to som jeg fikk som valper. Nå kan jeg vanskelig tenke meg et liv uten hund. De er så gode og positive, og man kommer i kontakt med så mange hyggelige mennesker gjennom hundene.
    Jeg er også medlem i de Grønne, og de siste årene har jeg levd uten å spise kjøtt. Er blitt mer og mer oppmerksom på de forferdelige dyrefabrikkene og i det hele tatt hvordan dyr blir behandlet. Er også medlem i Noah og støtter Animals Asia, som jobber for å redde og rehabilitere bjørner fra the Bear Bile Industry. De gjør en kjempejobb !
    Det er nok å ta fatt på når det gjelder dyremishandling. Flott å lese om deg og hundene dine og dine tanker rundt dyr 🙂

    • Hei Jorunn
      Tusen takk
      Bear bile industrien er det mest hjerteskjærende jeg har fått kjennskap til. Jeg vil også støtte Animal Asia. Det er nok å ta fatt i, men informasjon ut om dyrenes situasjon, og kunnskap om dyr og dyreliv håper jeg vil få kommende generasjoner og politikere til å få helt slutt på fengslingen av dyr.

  5. Hei Shabana
    Har hatt den samme “oppvåkningen” som deg når det gjelder vårt syn på dyr. Jeg er spesielt opprørt over hvordan dyr i det industrialiserte landbruket lider og mishandles på grunn av billig mat og økonomisk fortjeneste. Dette gjelder milliarder av dyr over hele verden. Her er det nødvendig med en global oppvåkning og forandring. Har tro på at kunnskap og bevisste forbrukere kan gjøre en forskjell. Årets jordbruksoppgjør gikk i feil retning. Fokus i landbruket må dreies fra effektivisering og industrialisering til miljø, helse og dyrevelferd og mer økologisk landbruk. Flott at du vil engasjere deg politisk. Jeg kommer til å stemme MDG.

  6. Utrolig bra! Så godt å kjenne seg igjen i andres holdninger til dyr. Jeg har også samojed (4 måneder) og har nettopp flyttet til østlandet. Går veldig gjerne tur med deg og hundene! 🙂

  7. Kjenner jeg blir så trett av dyrevernere som likestiller jakt og industriell matproduksjon. Og nå mener jeg ikke statusjakt, som er noe.helt annet enn rypejakt og kvotejakt på hjortevilt. Hva med det faktum at det at jegerne jakter og skyter disse dyra, som har levd hele sitt liv fritt og.i sitt naturlige element, faktisk fører til.at man kjøper mindre mat fra industriell matproduksjon? Man.kan ikke som.dyrevernere vise til at man selv er vegetarianer og avstå fra all forvaltning av dyr. Det er ikke realistisk at alle skal være vegetarianere, da må man se på hvilken måte å.tilegne seg mat fra dyr.på, som er mest human. Det går heller ikke an.å likestille lam og kylling. Sauehold med utmarksbeite i.Norge er det mest miljøvennlige og dyrevennlige matproduksjonen vi har. Det er fint å engasjere seg, men du burde vite kanskje bedre enn andre at ting stort sett er betydelig mer nyansert enn måten.det fremstilles på her.

    • Hei Mona
      Du må gjerne bli trett av de som jobber for dyrs rettigheter. For meg handler det om å ignoranse. Det er interesant forøvrig at du tar det for gitt at man er fjern fra virkeligheten. Uttalelsene mine er ikke tatt ut fra løse lufta. Men følelsene mine for dyr er mine følelser, ikke politiske standpunkter. Rent politisk er det mye mer vi kan gjøre for dyra, også i Norge. Men for å presisere: jeg snakker om jakt som hobby, som status, som trofé.
      Når det gjelder husdyrhold så snakker jeg om industriell matproduksjon og pelsdyr. Det blir ikke hevdet i artikkelen at alle bør bli vegetarianere. At dagens kjøttproduksjon og industrielle dyrehold verken er bærekraftig eller human er det som er et faktum. Det er det saken handler om og som du ikke har nevnt med ett ord. Det er ikke realistisk eller bærekraftig at alle skal være kjøttetere. Mvh Shabana

      • Hvem sa jeg ble trett av dyrevernere? Jeg skriver jeg blir trett av dyrevernere som hevder et bestemt syn. Og hvordan.kan du trekke ut av min kommentar at jeg ikke har nevnt at dagens industrielle dyrehold ikke er bærekraftig og human? Nevner jeg ikke nettopp to eksempler på forvaltning av dyr som nettopp er det? Jeg ser flere dyrevernere som sidestiller jakt og industriell matproduksjon ; du skriver selv i en kommentar her: hvorfor må naturopplevelsen ende med.at man skyter et dyr? Dette er et svar til en tradisjonell jeger som forvalter våre dyr i skogen. En aktivitet som faktisk bøter på at folk skyter kapital inn i den industrielle matproduksjonen.

        • Så fint at du presiserte. Da er du enig med et bestemt dyrevernsyn og uenig i et annet? Forvaltning av dyr i Norge er ikke ukontroversielt med tanke på jegervirksomhet. Min kilde er “hvem er villest i landet her”. Og jeg så ikke at du svarte på en annen kommentar her som du skriver:-)

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *