Comedian, Writer, Speaker

Sinnet og stoltheten

Oriana Fallaci «Sinnet og stoltheten» Gyldendal Oversatt av Bjarte Kaldhol Ei respektløs og unik lita bok med overlegen kritikk av terror og politisk islam.
Italienske Oriana Fallaci går nådeløst ut mot islamske tyrannier i boka «Sinnet og stoltheten», som nå er kommet på norsk. Shabana Rehman har anmeldt boka for Dagbladet.

Er ikke islamske tyrannier like uakseptable og utillatelige som de fascistiske og kommunistiske? Med dyp innsikt og kunnskaper om politikken som blir ført i flere arabiske land, tvinger Oriana Fallacis skrik av ei bok oss til å ta stilling til verdenssituasjonen i dag. Fra et europeisk og humanistisk ståsted.
Unik Fallacis bok er ei unik bok. Den er skrevet i et rasende tempo og et meget direkte språk. Til tross for alt sinnet, all informasjonen og kjeftingen i hytt og vær, er boka lettlest og engasjerende. Leseren kan skifte mellom å være sterkt enig og sterkt uenig i måten standpunktene blir spyttet ut på, men man kan ikke unngå å bli fascinert av hennes tydelig ektefølte raseri. I deler av boka framstår Fallaci som italiensk nasjonalist og USA-patriot, antifascist og ateist. Men hun er også stolt over Europas religiøse arv og historiske kamp for menneskerettigheter.
Bokas kompromissløse kritikk av tidenes mest omdiskuterte ideologier må tas på alvor. For dette er kritikk av den politiske islam og voldsfascismen rundt den.
Og gud være med den muslim som hadde skrevet disse ord. Boka inneholder brennende kritikk av hennes eget hjemland Italia, men også kritikk av det hun mener er Europas bevisstløse forhold til sin egen historie og identitet, i møtet med innvandringen fra Afrika og Asia. Fallaci er modig. Hun har ikke skrevet «Sinnet og stoltheten» for å bli likt, men for å bryte en livsfarlig taushet. Det er også et meget personlig dokument, der vi følger forfatterens engasjement og hennes private og offentlige historie i et grensesprengende langt forord – en selvutleverende fortekst der hun ærlig forteller om sin opplevelse av terrorangrepet på Twin Towers, som hun var øyenvitne til.
Fallaci ikke bare snøfter, hun setter seg og driter, med banning, hån og besvergelser, rett og slett – hun driter på alle som roper «rasisme og fremmedfiendtlighet». For en del norske Asia- og islameksperter må Fallaci være islamhateren fra helvete. Men nei, Fallaci har skjønt årsakene til at de arabiske landene i dag blør i mangel på gode ledere, rettferdighet, og menneskerettigheter.
Uretten I boka analyserer hun knivskarpt uretten kvinnekjønnet møter i muslimske land. Og hun skriker med en patos som ville fått en norsk halalhippie til å rødme, men som får orienterte lesere til å kaldsvette av innsikt.
For Fallacis skrik er ikke en rasists skrik, det er skriket til et menneske som ble skutt ned for å ha båret en litt for kort burka i Afghanistan. Eller skriket til et menneske som ble beskyldt for å være prostituert og halshogd av Saddams dødssoldater. Skriket til Pakistans tidligere statsminister Ali Bhutto, som ble tvangsgiftet som 13-åring. Skriket til alle de som daglig betaler en blodpris for at vestlige politiske evnukker blindt ofrer menneskerettigheter og framtida til millioner av mennesker i sine misforståtte forsøk på å være «tolerante». Som ikke ser at virkeligheten til mange barn ikke er utdannelse, selvrespekt og omsorg – men vold, pisking og hjernevask i krigshissernes religionsskoler, der det eneste de lærer er jihad, for så å bli kanonføde for maktsyke diktatorer.
Dette er ekte raseri etter 11. septemberangrepet – da det hele begynte – og historien bak begynnelsen. Fallaci er villig til å forsvare, kjempe, krige. Her med ord. Meget virkningsfulle ord.

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *