Comedian, Writer, Speaker

Vern dyrevernerne !

Kjære dyrevenner

Å varsle om en ukultur i dyrevernmiljøet styrker dyrevernsaken, det skader den ikke.

Dette er noe jeg burde ha gjort for lenge siden. Men fortsatt er det ikke lett for meg å skrive dette. Jeg ønsker likevel å være åpen om at jeg ikke lenger jobber for NOAH- for dyrs rettigheter og hvorfor jeg aldri kommer til å gjøre det med den ledelsen som er der nå. Derfor har jeg skrevet denne teksten. For at også dyrevernere trenger et vern mot skadelig ledelse.

I perioden august 2014 til mars 2017 jobbet jeg som kommunikasjonsrådgiver for NOAH, siden har jeg ikke jobbet for dem. Min jobb har vært svært synlig, og jeg forstår at mange fortsatt knytter meg til NOAH. Venner og bekjente meldte seg inn i NOAH, de fire siste årene har vi gått i fakkeltog mot pels sammen, aksjonert for dyrepoliti, for ulv og samlet inn underskrifter, skrevet kronikker og delt og delt engasjement på sosiale medier. Engasjementet for dyr har vært stort og bredt.  Jeg blir ukentlig kontaktet av mennesker som ønsker å engasjere seg i dyrevernsaker og vil fortsette å henvise alle de som tar kontakt for å hjelpe dyr til de rette instanser og støtte dem helhjertet i deres dyrevernengasjement.  Jeg vil fortsette å stå skulder ved skulder sammen med dyrevernere like sterkt og tydelig som sammen med menneskerettighetsaktivister.

Viljen til å jobbe for å styrke dyrs rettigheter og mot vold er ikke noe man skrur av bare fordi en ikke lenger jobber for en organisasjon.

Mistet tillit til NOAHs ledelse

Det er trist at en av de sterkeste dyrevernstemmene vi har i Norge og som NOAHs ledere representerer, ikke lenger har tillit hos flere sentrale dyrevernaktivister, inkludert meg selv. Likevel er den type ledelse som utøves fra NOAH styret etter min oppfatning såpass farlig og alvorlig, at en offentlig varsling er nødvendig.

Hensikten med varslingen er at engasjerte mennesker skal vite hvordan de skal beskytte seg, om de selv, eller noen de kjenner skulle bli rammet.  Noen reaksjoner fra organisasjonen som førte til at jeg mistet tilliten er på grunn av det jeg opplever som fryktledelse . Andre eksempler  som oppfattes som pining av ansatte, er feks om man søker varierte arbeidsoppgaver, bli  truet  med at de bør finne en annen jobb, usaklig oppsigelse, straffet med gjengjeldelse for å kontakte verneombud, ikke få vite agenda for møter man blir beordret til å komme på med ledelsen. Trakassert og lagt press på, om man velger å ta opp sine rettigheter som arbeidstaker, eller kritiserer ledelsen, ikke få utskrevet arbeidsattester som normalt, og at arbeidsinnsats blir løyet om. Å engasjere seg i andre humanitære aktiviteter ble ansett som negativt, i tillegg risikere en å bli overvåket og forsøkt kontrollert, blant annet ved å bli ringt opp privat og skjelt ut om man våger å ta opp kritikkverdige forhold knyttet til  NOAH på sosiale medier. Dette er bare noen eksempler som idealister bør vernes mot.

Dyrene, de svakeste blant oss trenger at de som jobber for dem blir ivaretatt på skikkelig måte. Min erfaring er at NOAHs ledelse ikke forstår og klarer dette. Tvert imot har jeg selv opplevd å bli trakassert på en slik måte at jeg ble sykemeldt, og jeg har sett at andre har opplevd det samme. Jeg har måttet gå mange runder med meg selv og med andre dyrevernere, for å innse hvorfor så mange har tiet om dette. Som meg er de livredde for å ødelegge for saken. Redde for at det å kritisere egne ledere, er det samme som å gi enda mer makt til de mektige industriene som lever av å utnytte dyr. De er også redde for den belastningen det er å være en varsler i et miljø som allerede har ganske sterkt engasjement og lojalitet.

Unge mennesker og idealister er sårbare

Mange unge mennesker er allerede i opposisjon til samfunnet fordi å kjempe for dyrs rettigheter er en kamp der det fortsatt er langt igjen. Det gjør at når noen rammes av maktmisbruk av sine egne ledere og forbilder, blir byrden og bekymringen for at man ødelegger for saken enda tyngre å bære.

Unge søker til NOAH og blir veganere, ofte i konflikt med egne familier som ofte ikke forstår dem. Barn og unge i min egen familie ble også veldig lei seg da de hørte at jeg ikke lenger jobbet for NOAH. Da forsto jeg hvilken makt organisasjoner har over mange aktivister og unge idealister. Og hvor viktig det er å kritisere når denne makten blir misbrukt. Jeg vet det fra andre miljøer med undertrykking og ukultur. Om noen ikke sier fra, fortsetter misbruket.

Varslere er de som bidrar til at endring skjer. Og at miljøet ikke forgifter seg selv. Overforbruk av idealisme og manipulasjon av mennesker er et problem i hele frivillighetssektoren forteller flere jeg har snakket med. Frivilligheten preges av “snille” mennesker som vegrer seg mot å ta opp disse tingene, fordi idealismen kommer i veien, og gjør at det er fritt frem for ledere som kan gjøre som de vil.

Vern mot skadelig ledelse

Dette er min samfunnsmessige grunn til å varsle offentligheten: Jeg varsler for å ivareta to sider ved samfunnsperspektivet – dyrenes velferd, og vern av ansatte og frivillige mot skadelig ledelse. Og disse to sakene henger uløselig sammen, dyrenes velferd kan ikke realiseres uten at menneskene som skal skape denne velferden opplever å bli fri for skadelig ledelse.

Fagforening for dyrevernaktivister? 

Derfor blir det hele enda mer alvorlig når makten i en dyrevernorganisasjon misbrukes, som i NOAH. Dyrevernere som har våget å kritisere ledelsen, har opplevd å bli trakassert, og utsatt for at deres innsats i organisasjonen oversees og latterliggjøres og at de selv utsettes for overvåking/utskjelling. Dette er bare noe av det vi har fått erfare, og som fortsatt preger mange etter at de har sluttet og forlatt organisasjonen.. Det er en tragisk og trist ende på et idealistisk engasjement. Siden det ikke finnes noen fagforening for dyrevernaktivister som kunne ha tatt dette opp, står aktivistene ganske alene i kampen mot den rovdriften de er utsatt for. Vi har derfor satt i gang tiltak på frivillig basis for å gjøre noe for å bedre situasjonen.

Er du selv rammet og ennå ikke fått snakket ut med noen, har vi opprettet en støttegruppe på facebook for dyrevernere. Ta kontakt om du ønsker hjelp.

Styret i NOAH svikter

En lederskapsutfordring i en organisasjon som har dyrenes beste som mål er å forstå i hvilken grad dyrevelferden er avhengig av en menneskevelferd, og at dyrevernere iblant må beskyttes mot sin egen pasjon for dyrene, for at de selv ikke skal gå i stykker.  Dette stiller krav til ledelsen i dyrevernorganisasjoner som organiserer dette engasjementet og som skal ivareta de frivillige, både lønnede og ikke lønnede aktivister.

Det er daglig leder som skal sikre at arbeidsmiljølovens intensjon og bokstav blir fulgt – ikke på bekostning av dyrenes velferd, men på grunn av dyrenes velferd!

Når flere ansatte og tidligere ansatte i NOAH opplevde at daglig leder selv ikke klarer å holde balansen, hadde vi først og fremst styret å støtte oss på. Men da det viste seg at heller ikke styret klarte å beskytte ansatte mot vanstyre, ble vi nødt til å kontakte verneombud, fagforening for de av oss som var organisert, og til slutt Arbeidstilsynet.

Flere aktive og ansatte opplever det som en del av problemet at i NOAH er daglig leder, den som sitter med personalansvaret også styrets leder. I tillegg til det sitter styreleders samboer, som fungerer som en slags mellomleder, også i styret. Attpå til sitter noen av daglig leders venner der fordi de er lojale ovenfor lederen, men uten å ha særlig kjennskap til de aktive/ansattes arbeidssituasjon og til hva som egentlig skjer på grasrota. Aktive og ansatte er i liten grad representert i styret, og aldri nok til at deres stemme får noen reell vekt i avgjørelser.

 

Arbeidstilsynet er kontaktet 

En varsling til Arbeidstilsynet førte ikke frem, ikke fordi Arbeidstilsynet ikke var kjent med problemene, men fordi de fleste av de som varslet hadde sagt opp stillingene sine på grunn av vanstyret i NOAH.  Responsen fra Arbeidstilsynet var at de kun kunne handle på vegne av de som fortsatt var ansatt. Men hvordan skal de som er avhengig av jobbene sine kunne varsle i et miljø hvor ansatte blir straffet for å varsle? 

Dermed var det ingenting som så ut til å forhindre at vanstyret fortsette, noe som uvegerlig vil føre til dårlig dyrevelferd samt at (unge) mennesker med engasjement for dyrenes sak, fortsatt vil falle ut av både lønnede og ikke-lønnede organiserte posisjoner, noe som vi mener er svært uheldig på flere måter.

Jeg har fått tillatelse til å publisere et bekymringsbrev som ble sendt til NOAHs styre våren 2017. Og som også er gjort kjent for Arbeidstilsynet. Dette brevet er skrevet av 5 tidligere ansatte i sentrale stillinger i NOAH og sier noe om hvorfor folk forlater organisasjonen, jeg støtter denne bekymringsmeldingen og mine tidligere kollegaer i NOAH så vi er i realiteten 6 stykker som står bak dene bekymringsmeldingen:

Bekymringsbrev angående arbeidsmiljø og lederstil i NOAH

Hele denne varslingen er i tillegg støttet av flere dyrevernere som på forskjellige tidspunkter har hatt en tilknytning til NOAH. Inkludert et tidligere styremedlem.

 

12 thoughts on “Vern dyrevernerne !

  1. Når saken er viktigere enn menneskene som jobber for den, blir rekrutteringen til ledelse i gode organisasjoner preget av er engasjert i saken. Et sånt engasjement er ikke noe tegn på at man er en kompetent leder. Noen ganger er også lederen organisasjonens grunnlegger, og da får man et svært sterkt eierskap til organisasjonen.
    Hvis også leder er en glødende idealist med manglende evne eller vilje til å bruke breddesynet og se at det kan være andre veier til målet, er det lett å legge seg til en kommanderende i stedet for inkluderende lederstil. Når man tror på saken, men ikke på ledelsen, så prøver man å finne veier til å endre organisasjonen i håp om at den kan endre seg og likevel jobbe for saken. Men noen ganger må man ta hensyn til seg selv, og slutte i organisasjonen / jobben.
    Man kan likevel holde på engasjementet. Og jobbe for saken.
    Du er en idealist og jeg er glad du har krefter til å stå i stormen, Shabana. Du gjør verden bedre.

  2. Hei, takk for at du tør å stå fram. Du beskriver i grunn en god psykopat: “alle som ikke er enige med meg og gjør som jeg sier er idioter”. Jeg er sauebonde, og dermed litt på den andre siden. Men vi blir faktisk rammet av de samme holdninger! Vi flyr ofte beina av oss, har både gjerder, vokterhunder, villsauer og bor o trent med sauene på fjellet om sommeren. Utenom slåtten, vi må jo ha fôr til dyra. Likevel er vi “idioter som ikke passer på dyra sine” .
    Vi har selvsagt skjønt at vi ikke bare kan utrydde rovdyra, men uansett hvor mye vi imøtekommer de som ønsker rovdyra så blir det aldri nok! Vi blir jo ikke veganere med ulvemaske. Dette er vårt levebrød, og vi trives med det også.
    Selv om vi nok er knakende uenig om mye, så kjemper vi litt samme kampen her. Kampen om å få lov til å mene noe, jobbe for noe og få litt respekt for det.
    Lykke til! Regina Brajkovic

  3. Det er godt du står fram. Når man har prøvd med dialog og forslag til forbedringer og ikke i det hele tatt blir hørt, samt opplever episoder og tilnærminger som ikke skal være nødvendig å oppleve så må man si ifra. Det jobber jo også mange fantastiske folk i organisasjonen NOAH, så jeg håper ledelsen vil ta tak i dette på en konstruktiv måte og endre praksis slik at de flotte medarbeiderne der kan få utviklende, åpent, trygt og spennende arbeidssted med rom for kreativitet.

  4. Viktig varslingssak!

    Hvem er det som velger styret? Hvem har stemmerett på årsmøtet? Hva sier vedtektene?
    I de foreninger jeg kjenner til er det medlemmene, gjennom årsmøtet, som har den øverste myndigheten.

  5. Jobbet selv i Noah for noen år siden, jeg var ung og ville redde dyrene og kunne ikke ha visst hvordan dette skulle håndteres på best mulig måte. Den gang trodde jeg også at jeg var den eneste som opplevde å føle meg slik og da jeg sa opp kuttet jeg derfor alle bånd til venner i dyrevernsbevegelsen og tidligere gode koller jeg hadde blitt glad i. Fordi jeg følte meg alene og foræderisk fordi jeg hadde fått negative følelser for organisasjonen.

    Jeg opplevde også å bli skjelt ut på telefon etter arbeidstid/helger av leders samboer/styremedlem. Jeg opplevde at styremedlemmer ba meg forklare forholdet mitt til offentlige personer som hadde kritisert organisasjonen. Jeg opplevde at leder ba meg logge seg inn på min private FB-profil for å se på hva kontakter og andre medlemmer postet i ulike FB-grupper som samlet dyrevernsbevegelsen.
    Jeg så ansatte bli syke om vinteren fordi ledelsen ikke ville at vi skulle skru på oppvarmingen som resulterte i økte utgifter. Jeg så ansatte som var livredde for store hunder bli etterlatt for å passe på dem. Videre ble vi oppfordret til å ikke engasjere oss eller sett ned på om vi engasjerte oss for andre organisasjoner og saker, og måtte ofte svare for hvorfor vi hadde sagt det eller det på FB og Instagram. Styret var veldig flinke til å svartmale de som kom seg ut av organisasjonen, og ikke minst manipulere nye folk og frivillige som kom inn.

    Veldig fint at dette kommer frem i 2018, føler meg plutselig 10 kg lettere og dette gir meg styrke til å fortsette å arbeide for en rettferdig verden for alle. Takk for styrken, Shabana.

    • Kjære dyreverner som deler din historie, det var sterkt å lese dette. Du er velkommen til å ta kontakt igjen, eller møtes, om du ønsker det. Jeg er stolt av at denne varslingen styrket deg. Vi er overbevist om at dette var det riktige å gjøre, og at det vil styrke hele dyrevernbevegelsen og aktivister. Stor klem til deg, Shabana

  6. Dette står det respekt av !

    Jeg kan aldri bli enig med NOAH sine mål, i det det er å avvilke alt dyrehold, men det kreves ekte mot for å gjøre det du har gjort her.

  7. Synd å se at det har gått så i nedoverbakke med NOAH siden jeg var aktiv der for 20 år siden, var vel den samme ledelsen mer eller mindre da, men klart ikke så organisert som det er nå med styre osv. Men den gang var jo NOAH også litt mer hardcore, og gjorde mye ulovlige aksjoner, noe det virker som de har helt sluttet med dessverre. Får håpe de tar varslingene til seg og endrer på hvordan de oppfører seg, har selv vært i selskaper hvor ledelsen har oppført seg på denne måten, og slikt fører arbeidere bare rett til legen og sykemelding, så det er ingen bra strategi for videre drift.
    Uansett takk for deling Shabana

  8. Jeg var frivillig i NOAH i perioder over ett år, og må si jeg savnet spesielt to av de ansatte som sluttet veldig mye. Da jeg leste dette i forrige uke ble jeg kjempetrist over det de og andre har blitt utsatt for. Jeg har alltid vært klar over at lederen er en arbeidsnarkoman og at hun har kjørt de ansatte litt hardt, – jeg hadde ingen anelse om den hetsen og utnyttelsen ansatte ble utsatt for.

    Jeg er medlem i NOAH gjennom over fem år og kommer til å fortsette å være det (kun årsmedlem nå) for å vise at jeg er en av mange i Norge som vil sette dyr på agendaen. Men jeg kommer ikke til å være frivillig, og mesteparten av det jeg kan gi av penger vil jeg nok gi til andre organisasjoner. Både på grunn av dette, og fordi jeg har blitt mer oppmerksom på organisasjoner anbefalt av Animal Charity Evaluators og dermed kan bevise at de er effektive.

    Takk for at dere våger å varsle, forholdene er definitivt ille nok til at det var nødvendig. Og det kommer fra en som har støttet NOAH i årevis og får vondt av å lese dette.

    PS. Hvilke(n) dyrerettsorganisasjon(er) vil du anbefale å støtte?

    Mvh Stine

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *